Gudsfrykt med nøysomhet anno 2015

I dagens avis kan vi lese om høgskolelektor Hildegunn Schuff som er listetopp for Miljøpartiet De Grønne i Songdalen utenfor Kristiansand. Hun forteller om et sterkt engasjement for skaperverket, og om hvordan hennes kristne overbevisning har drevet henne til politisk engasjement i det ennå relativt ferske MDG.

Det erklært blokkuavhengige partiet har utmerket seg blant annet med et syn på forbruk som skiller seg fra den etablerte tankegangen. MDG blir gjerne plassert på den politiske venstresiden, med utgangspunkt i hvordan de faktisk har stemt der de har vært representert. Selv har partiets ledende talspersoner imidlertid ikke villet godta en entydig kobling til venstresiden.

Noe av det mest interessante med det forestående kommunevalget blir nettopp hvor stor oppslutning MDG får, ikke minst blant yngre velgere. For øyeblikket ligger årets valg an til å bli nok en opptur.

Det er interessant, ikke minst fordi flere av de etablerte partiene allerede i mange år har yndet å kalle seg miljøpartier. Likevel er det ingen andre som så rendyrket har gjort nettopp dette saksfeltet til selve sentralnerven i den politiske forståelsen.

I den pietistiske tradisjonen har gudsfrykt med nøysomhet vært et høyt ideal. Gudsfrykten setter livet i perspektiv, og nøysomheten minner oss om at vi er kalt til å leve med evigheten for øye. Dermed formanes vi til ikke å egoistisk kare mest mulig til oss selv uten tanke på andres ve og vel.

I dagens Norge ser det ut til å være så som så med både gudsfrykt og nøysomhet. I sommer lanserte den svenske forfatteren Magnus Malm boken «Som om Gud ikke finnes». Tittelen alene sier mye om et samfunn som ikke har glemt Gud, men som helst opptrer med sin egen regi. Med nøysomheten er det ikke stort bedre stilt, all den tid vi som folk har tilgang på en kollektiv rikdom som er nærmest uten historisk sidestykke.

Fremveksten av Miljøpartiet De Grønne er ekstra interessant i lys av denne utviklingen. I den nylig utgitte analysen av stortingsvalget i 2013, påpeker valgforsker Bernt Aardal at MDG bare blir slått av SV når det gjelder andelen sekulære velgere.

Kristelig Folkepartis velgere befinner seg helt i motsatt ende av denne skalaen. Likevel ser det ut for at MDG også har en viss appell til kristne mennesker med et sterkt engasjement for miljø og forvaltning. Det er prest Tom Sverre Tomren, som topper MDGs liste i Hordaland fylke, et annet eksempel på.

Vi skal være varsomme med å ta Bibelen til inntekt for de synspunktene vi måtte ha i konkrete politiske spørsmål. Og det er ingen grunn til å plassere MDG i noen særstilling i forhold til kristen tro.

Men det er samtidig verdt å reflektere over hvordan vi kommer til rette med det som i teologisk sammenheng gjerne blir kalt forvalteransvaret.

Dét er ikke noe som kan overlates til den politiske venstresiden eller til noe enkelt parti. Og i møte med vår moderne virkelighet ser vi igjen at pietismens idealer faktisk er en svært aktuell rettesnor.