Guds rike hører de hjelpeløse til

«La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» Mark. 10,12–15

For noen uker siden fikk jeg mitt livs største opplevelse da min datter kom til verden. Verden blir aldri mer den samme. Plutselig kretser hele livet rundt en liten baby. Noen venner av meg har spøkefullt sagt at de kan gjette hva neste andakt fra meg vil handle om.

Og de har rett. Det er kanskje en klisjé at nybakte foreldre benytter enhver sjanse til å snakke om barna sine, men jeg har uansett ikke noe valg. Det er rett og slett umulig å tenke på et annet tema i disse tider.

Jeg vil imidlertid ikke fortelle så mye om mitt barn spesifikt, men om det å være barn generelt. Nettopp det å være barn er nemlig en sentral trosøvelse i mitt kristenliv.

Barna er viktige for Jesus. I Mark. 10,12–15 kan vi se et eksempel på det. Jesus er opptatt med å tale over viktige teologiske spørsmål, men blir avbrutt: «Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene truet dem som bar dem.

Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!»

Det står ikke noe om hvor gamle disse barna var, men det står at de ble båret fram til Jesus. Antagelig var de så små at de ikke kunne gå selv. Her viser Jesus oss at selv de minste barna har en spesiell plass i hans rike. Men ikke bare det, han ber samtidig oss voksne om å ha de små barna som forbilder i møte med Gud.

De siste ukene har jeg blitt oppmerksom på hvor ekstremt hjelpeløse spedbarn er. De kan verken gå, snakke eller spise på egenhånd. Uten omsorgspersoner i livet sitt har de ikke en sjanse. Det er overveldende som fersk forelder å innse at man har fullstendig ansvar for et annet menneskeliv.

Min datter har ikke ordene for å kunne be pent om å få mat. Hun har heller ikke bevegeligheten til å kunne oppsøke maten selv. Hvis hun fryser, er hun avhengig av at noen kler på henne, og dersom hun blir syk, trenger hun at noen tar henne til legen.

Og hva kan hun gi tilbake som takk for alt foreldrene gjør for henne? Ingenting. Hun lever i vår omsorg, helt avhengig av vår ubetingede kjærlighet.

Jesus ber oss om å ta imot Guds rike som et lite barn. Nå når jeg lever tett på et lite barn i hverdagen, har jeg fått øynene opp for hva Jesus ønsker fra meg. Jeg må bli like hjelpeløs som et spedbarn for å kunne ta imot Guds rike.

På samme måte som at min datter er fullstendig avhengig av meg for å leve, må jeg være fullstendig avhengig av Jesus for å komme til himmelen. Jeg kan heller ikke gi noe tilbake for å gjengjelde det Jesus har gjort for meg. Det eneste jeg kan gjøre er å leve i hans nåde, helt avhengig av hans ubetingede kjærlighet.

Vi voksne har så lett for å drive bort fra det barnlige forholdet til Jesus. Vi blir opptatt av hva vi skal prestere i kristenlivet, eller vi tror vi kan klare å forstå Guds rike med vårt eget intellekt. Plutselig er troen blitt noe vi skal klare på egenhånd.

Jesus påpeker alvoret i en slik situasjon: «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!». Vi må be Jesus om hjelp til å bli hjelpeløse.

Om noen uker skal dattera vår bæres fram til Jesus i dåpen. Hun kan ikke forstå intellektuelt hva som foregår, hun kan heller ikke formidle sin tro med ord, men hun kan motta Guds nåde på samme premisser som oss voksne: helt hjelpeløs og avhengig av at Gud er den som gjør alt, i visshet om at Guds rike hører de hjelpeløse til.

Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!

Mark. 10,12–15

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.