«Guds ord, din respons – og resultatet»

Hvem hadde forstått at Jesus ikke bare er en hjelper og venn, men en Frelser for tid og evighet?

Hva er det som gjør at noen, eventuelt, er ivrige i vandringen med Jesus en stund, for så å falle fra? Det er et mysterium. Det Jesus sier oss er meget nøkternt og nærgående.

1. Guds ord om Jesus vil sås blant mennesker som ikke vil ta imot det.

Det skjer i gudstjenester, i bryllup, begravelser og i den uformelle samtalen. De kan være dine barn, de kan være konfirmerte, de kan være kunnskapsrike og synes religion er et spennende emne. Såmenn og såkvinner er på ferde. Ordet om Jesus blir hørt. Men de kjenner ikke at de er berørt. Er ikke dette sannheten om manges forhold til Guds ord? «Noe falt ved veien… det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.» Jesus sier at det pågår en usynlig kamp om vår oppmerksomhet: «Men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.»

Men Guds ord har en bedre effekt enn dette, forteller Jesus oss!

2. Guds ord om Jesus vil sås blant mennesker hvor det en kort tid har effekt.

«Noe falt på steingrunn og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.» Her på steingrunnen har ordet om Jesus rask effekt. Det var ektefølt berøring! Var det det gode budskapet om at dine synder er deg forlatt? Var det budskapet om at Jesus kan helbrede og gjenopprette? Var det at det er hjelp å få når livet er vanskelig og at Guds plan seirer til slutt?

Der var kanskje en ungdomsvekkelse og bevegelse. Det var et trygt, godt og inkluderende miljø. Jesus ble forkynt og tatt imot. Kjærligheten i troendes fellesskap ble erfart. Ordet ble tatt imot. Men det var før. Relasjonen til Jesus ble borte på veien. Nå er det tørket ut. I vårt land finnes det mange hvis såkornet falt på steingrunn. Gleden var stor og ekte. Men det var før. Troen var for skjør.

Hvem hadde forstått at Jesus ikke bare er en hjelper og venn, men en Frelser for tid og evighet? Hvem hadde regnet med at troen ikke bare er en hvile, men også har en pris? At den ikke bare gir løfter, men også vil bli prøvd og utfordret? At den i enkelte sammenhenger ville bli motsagt og la deg stå alene?

«De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid og i prøvelsens stund faller de fra.» Hvem forstod at hvis hjertets tro skal overleve må vi stadig «vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser?» og vandre i Den Hellige Ånds samfunn med en tro næret av Ord og sakrament? «Men de har ingen rot; de tror bare en tid og når de blir satt på prøve, faller de fra.»

3. Guds ord om Jesus vil sås hvor det hos mange har en langvarig effekt, men ikke i nærheten av det fulle potensialet.

Jesus sier: «Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt.»

Kanskje er denne den mest skremmende og nærgående for meg personlig. Disse hører nok ordet. Men Ordet har dårlige vekstvilkår. De bærer noe frukt. Men ikke i nærheten av potensialet.

Jesus nevner tre ting som er som tornebusker mot Guds verk i oss: Bekymringer har med vårt fokus å gjøre. Og det finnes alltid noe å bekymre seg for som kan gjøre oss tilbakeholdende på Guds rikes vegne. Rikdom har med våre muligheter å gjøre. Noen bekjennere bærer for tungt på sin rikdom. Og deres prioriteringer viser det. Nytelser har med vår karakter å gjøre. Noen er mindre interessert i Guds rike fordi de vet det vil forandre dem. De foretrekker nytelser. De har tatt Ordet til etterretning. Men ikke så mye til etterfølgelse. Ulønnet tjeneste, hørelse og lesning av Guds ord nedprioriteres. Gleden ved livets nytelser foretrekkes. Merker vi det ikke? «Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt.»

Men så hører vi:

4. Guds ord om Jesus vil bli tatt imot av mange som i ulik grad bærer mye fullmoden frukt!

«Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Ingenting er sagt om deres kjønn, alder, begavethet, arbeid, inntekt, prøvelser, motgang eller hvilken type frukt de bærer. Det kan være tidlig eller sent i livet. Det som kjennetegner dem er stort midt i sin enkelhet: «Det er de som hører Ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte så de er utholdende og bærer frukt.»

Vi overlater til teologene å forklare hvordan et menneskes hjerte kan være vakkert og godt. Men det var Jesu ord. Kanskje Han kan forandre mitt hjerte, sinn og tanke? Så jeg ved Guds nåde alltid holder fast på Ham og ligner Ham? Jeg tror jeg har møtt en del slike. Jeg vil gjerne være en slik. «Men det i den gode jorden, er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»

Hvordan Gud kan få slikt til å skje med oss har Han sagt. «Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har øre, han høre!»

«Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.»

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Bibeltekst: Luk. 8,4–15