TRAPPER NED: Ulf Ekman beskriver nedtrappingen av pastorgjerningen på Livets Ord som om å «gå ned til heltid». Den profilerte svensken vil nå bruke mer tid til å skrive, preke og reise.

- Guds ledelse synes alltid best i bakspeilet

Ulf Ekman ser ikke bort fra at sykdommen han ble rammet av, har vært en forberedelse til det lederskiftet som nå finner sted på Livets Ord i Sverige.

LES MER OM LIVETS ORD

Det er to av­slap­pen­de her­rer vi møter hjem­me hos ek­te­pa­ret Ekman på Frid­heim i Stor­v­re­ta. Mens Bir­git­ta Ekman re­gis­se­rer fo­to­gra­fe­rin­gen, pend­ler sam­ta­len raskt mel­lom sport og teo­lo­gi når Ulf Ekman og Joakim Lun­dqvist små­pra­ter sam­men. Etter­som Ulf skal over­late sta­fett­pin­nen til Joakim, vil han for­sik­re seg om at etter­føl­ge­ren har teo­lo­gi­en i orden, men også når det gjel­der det som skjer i is­hockey­ens ver­den.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Vi kan kan­skje ta det først. Det vik­tigs­te er at du hol­der med Frölunda, sier han skrat­ten­de til Joakim.

I hem­me­lig­het

Av­ta­len om in­ter­vju­et har skjedd i størs­te hem­me­lig­het og man mer­ker på begge to at de har ven­tet på å for­tel­le ny­he­ten. Be­slut­nin­gen om å over­late ho­ved­an­sva­ret for for­sam­lin­gen til Joakim Lun­dqvist er det ikke noen som har kom­met på sånn helt plut­se­lig, blir det un­der­stre­ket fra Ekman sin side.

- Det er noe jeg har bedt over i to-tre år, men også tenk­te mye på med tanke på for­sam­lin­gens fram­tid og hva jeg selv skal gjøre frem­over. Jeg blir 63 år, og da må man tenke på fram­ti­den. Man kan hoppe for tid­lig og man kan hoppe for seint, men til slutt ri­si­ke­rer en å bli et stort hin­der, sier Ekman.

I året som lig­ger bak, har den pro­fi­ler­te pas­to­ren i Li­vets Ord fått mer tid til bønn og re­flek­sjon, noe som har bi­dratt til at le­der­skif­tet kom­mer nå. Men å av­slut­te en pas­tor­gjer­ning etter mer enn 30 år, er ikke noe man gjør uten etter­tan­ke.

- Når jeg har bedt og pra­tet med le­del­sen, har be­slut­nin­gen mod­net fram på en slik måte at det nå kjen­nes som om tiden er inne. Jeg opp­le­ver det som en til­ta­le fra Gud og at Her­ren har manet meg til denne be­slut­nin­gen. Når jeg se­ne­re kon­tak­tet Joakim, var det som om pol­let­ten tril­let ned og at alt var for­be­redt. Jeg opp­le­ver en vel­dig fred og glede over dette, fast­slår Ekman.

I løpet av den tiden han har vært syke­meldt og job­bet del­tid, har han ikke kunne være like til­stede­væ­ren­de som tid­li­ge­re, noe som kan ha fun­gert som en for­be­re­del­se til det som nå skjer.

- Jeg tror at tiden hvor jeg vært mer fra­væ­ren­de, har vært et pe­da­go­gisk hjelpe­mid­del for å få me­nig­he­ten til å for­stå at jeg ikke er udø­de­lig, at det fin­nes en gren­se. Jeg tror at dette kom­mer til å bli mot­tatt med stor for­stå­el­se i for­sam­lin­gen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ster­ke bånd

Få for­sam­lin­ger er så knyt­tet til sin pas­tor som Li­vets Ord. I til­legg vet nes­ten hver svens­ke hvem han er, men selv er han nøye med å tone ned opp­fat­nin­gen om at ar­bei­det er per­son­fo­ku­sert.

- Jeg har sett fram­gangs­rikt ar­beid med dy­na­mis­ke le­de­re hvor alt bare har slok­net når le­de­ren for­svant. Jeg er over­be­vist om at Joakim er den ab­so­lutt beste til å iva­re­ta Li­vets Ords fram­tid. Og jeg kom­mer til å støt­te ham hund­re pro­sent, un­der­stre­ker Ekman.

At han vel­ger å over­late an­sva­ret til Joakim Lun­dqvist, er nok nytt for mange. Men for Ulf Ekman er det ingen nyhet.

- Det har på­gått over en gans­ke lang tid, men man går ikke rundt og snak­ker om all­ting med alle.

For Joakim Lun­dqvist et det både med beven og glede han trer inn i sin nye opp­ga­ve.

- Jeg er fullt ut inn­for­stått med det an­sva­ret jeg nå over­tar, men det som do­mi­ne­rer nå er glede, en enorm in­spi­ra­sjon, takk­nem­lig­het til Gud til Ulf og res­ten av le­del­sen i me­nig­he­ten. Jeg kom­mer til å bren­ne for dette her mer enn jeg har brent for noe annet tid­li­ge­re, sier Lun­dqvist be­geist­ret.

Gud i bak­spei­let

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At han skul­le etter­føl­ge Ulf Ekman er ikke noe den nye pas­to­ren har kal­ku­lert med, men i etter­kant kan han se hvor­dan bi­te­ne i pus­le­spil­let har falt på plass.

- Guds le­del­se synes all­tid best i bak­spei­let. Først nå mens jeg klar til å over­ta, ser jeg hvor­dan li­vets pus­le­spill har lagt seg til rette mye leng­re enn hva min be­visst­het har vært i stand til å for­stå.

Joakim er langt fra noe nytt navn på Li­vets Ord. Al­le­re­de som seks­åring da han bodde i Lek­sand, be­søk­te han Upp­sa­la-for­sam­lin­gens nytt­års­kon­fe­ran­se i Ka­te­dral­sko­lens aula. Han be­skri­ver det selv som om han hadde for­søkt å sprin­ge bort fra Gud og rive seg løs fra sin krist­ne bak­grunn. Men under en pre­ken av nett­opp Ulf Ekman fikk han opp­le­ve sitt førs­te rik­ti­ge møte med Gud. Da for­sto Joakim at han treng­te å over­gi sitt liv til Gud.

- Det var en ild som kom flam­men­de opp gjen­nom meg. Jeg har Gud og den il­dens ut­spring å takke for hva det har gjort med meg, sier han.

Joakim Lun­dqvist har også vært leder for den tverr­kir­ke­li­ge elev- og stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­nen Ny Ge­ne­ra­sjon, som han grunn­la i år 2002. Fra 1997 til 2002 var han ung­doms­pas­tor på Li­vets Ord. Siden 2006 har han vært leder for Li­vets Ord Bi­bel­sen­ter.

Da han fikk spørs­mål fra pas­tor Ulf Ekman og me­nig­he­tens le­del­se om å ta over som første­pas­tor, for­tel­ler han at det lig­net på det som skjed­de den dagen i 1997 da Ekman ring­te ham i Lek­sand og spur­te om han ville be over å bli ung­doms­pas­tor i Li­vets Ord.

- Noen gan­ger fin­nes det en indre be­kref­tel­se med en gang. Siden tar man det til Her­ren for å ran­sa­ke sine motiv. Men det slo ty­de­lig an i mitt hjer­te og jeg for­sto at det var Her­rens vilje og tid.

Je­sus­els­ken­de

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når Ulf Ekman skal be­skri­ve sin etter­føl­ger, bru­ker han ord som «Je­sus­els­ken­de», «krea­tiv», «of­fen­siv» og «ukue­lig op­ti­mist».

- Vi lever i en vans­ke­lig ver­den og da be­hø­ves det op­ti­mis­ter som våger å tro på Gud og hans løf­ter. Men frem­for alt vil jeg si at Joakim er svært ka­pa­bel til å lede for­sam­lin­gen. Han er åpen for å lytte både til Her­ren og men­nes­ker, frem­hol­der Ekman.

Rent for­melt er det an­sva­ret som første­pas­tor Joakim Lun­dqvist nå tar over. An­sva­ret inn­be­fat­ter å drive, ut­vik­le og lede ar­bei­det lo­kalt og re­gio­nalt. Han kom­mer også til å være en del av le­del­sen, der Ulf Ekman også vil sitte. Når Joakim inn­set­tes som første­pas­tor 2. juni, er det med et lang­sik­tig per­spek­tiv. Å leve med en åpen bak­dør vir­ker ikke å være hans stil.

- Mitt per­spek­tiv er år 2012 til 2030. Dette vil jeg gjøre res­ten av mitt virk­som­me liv, om ikke Her­ren kom­mer og ty­de­lig drar meg i en annen ret­ning. En feil man kan gjøre er å leve med en fer­dig­pak­ket eske, ikke pakke opp, ikke slå rot eller finne ro i det an­sva­ret en har fått. Da sav­ner man også til­freds­stil­lel­se og in­spi­ra­sjon. Men i denne opp­ga­ven skal jeg pakke opp ba­ga­sjen min per­ma­nent, for­kla­rer Joakim.

Men hva som blir den store for­skjel­len på ham og Ulf Ekman, vil han ikke snak­ke så mye om.

- Jeg vil hel­ler snak­ke om kon­ti­nui­te­ten enn for­skjel­le­ne. Li­vets Ord har en vi­sjon og er byg­get på en til­ta­le fra Gud. Og det ordet, den vi­sjo­nen har ingen av oss man­dat til å for­and­re på. Mitt an­svar kom­mer til å hand­le om hvor­dan vi lever ut denne vi­sjo­nen ak­ku­rat i den tiden vi lever i nå. At vi kom­mu­ni­se­rer dette så kal­let så godt vi kan, at vi ser til at denne til­ta­len leves ut og man­da­tet blir om­satt. Visst blir det for­and­rin­ger, men kon­ti­nui­te­ten er det vik­tigs­te, fast­slår han.

Lo­kalt fokus

Sitt fokus vil han først og fremst rette mot den lo­ka­le for­sam­lin­gen. Han tror mange ser de ytre tin­ge­ne - kon­fe­ran­ser, for­lags­pro­duk­ter og tv-sen­din­ger når de ten­ker på Li­vets Ord. Men det er ikke alle som vet hva som skjer på inn­si­den av for­sam­lin­gen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Den lo­ka­le for­sam­lin­gen Li­vets Ord er et hjer­te som pum­per ut liv i alt det som skjer gjen­nom sine bøn­ner, over­gi­vel­se, ge­ne­rø­si­tet og sitt harde ar­beid for andre men­nes­ker. Jeg vil ta hyrde­sta­ven og med Guds hjelp bli en hyrde etter hans hjer­te for denne for­sam­lin­gen. Det er der jeg vil be­gyn­ne og det er der jeg først og fremst kom­mer til å ha mitt fokus, etter­som det er hele kjer­nen i ar­bei­det.

Ulf Ekman un­der­stre­ker også vik­tig­he­ten av det lo­ka­le ar­bei­det. For meg har det vært helt av­gjø­ren­de at den som etter­føl­ger meg har et hjer­te for me­nig­he­tens med­lem­mer. Ikke bare for en spe­si­ell type ar­beid, men hele for­sam­lin­gen. Her kjen­ner jeg meg vel­dig trygg på Joakim, sup­ple­rer Ekman.

I det in­ter­na­sjo­na­le ar­bei­det kom­mer Ekman fort­satt til å være leder for den ny­etab­ler­te or­ga­ni­sa­sjo­nen Word of Life In­ter­na­tio­nal, men han sat­ser på at Joakim etter hvert også vil bli in­volvert i dette ar­bei­det.

- Joakim har jo byg­get opp Ny Ge­ne­ra­sjon til ikke bare å være et na­sjo­nalt ar­bei­de, men også til å om­fat­te 15 andre land. Men for­ut­set­nin­gen for at vi fort­satt skal kunne nå ut sterkt in­ter­na­sjo­nalt, er at vi har et sterkt hjemme­ar­beid.

Ge­ne­ra­sjons­for­sam­ling

For de fles­te uten­for Li­vets Ord be­trak­tes Joakim Lun­dqvist som en per­son med et ty­de­lig fokus på unge men­nes­ker, men det bil­det er i følge ham selv langt fra kom­plett.

- Jeg har all­tid hatt en sterkt brann for den kom­men­de ge­ne­ra­sjon. Men ser jeg på meg selv, så els­ker jeg å tale til alle aldre. En sak jeg er vel­dig opp­tatt av er at me­nig­he­ten må være en ge­ne­ra­sjons­for­sam­ling, der barn og unge, eldre og mid­del­ald­ren­de hører sam­men.

Selv om Ulf Ekman og Lun­dqvist har job­bet på hvert sitt felt de siste årene, har de all­tid hatt en nær re­la­sjon. En sak de har snak­ket mye om er en­he­ten i Kris­ti kropp. I Joakims ar­beid i Ny Ge­ne­ra­sjon har han ar­bei­det med krist­ne som har vel­dig ulik bak­grunn. I samme pe­rio­de har Ulf Ekman snak­ket mye om enhet og byg­get re­la­sjo­ner med ulike deler av Kris­ti kropp. Her ser de begge en høy­ere ko­or­di­na­sjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg tror våre hjer­ter har gått pa­ral­lelt i løpet av de siste 10 årene, sier Lun­dqvist.

Veien vi­de­re

Men hva har Ulf Ekman tenkt å gjøre nå når han slut­ter som pas­tor? Ja, den som tror han skal bli pen­sjo­nist og leve et helt annet liv, tar feil. Selv be­skri­ver han det som om han «går ned til hel­tid». Det meste av tiden vil han bruke til å skri­ve, preke og reise. Han har hel­ler ikke tenkt å bli en sju­en­de far i huset som skal passe på hva Joakim gjør.

- Jeg kom­mer ikke til å sitte som noen rygg­sekk på Joakim. Han har full fri­het til å ta ar­bei­det vi­de­re. Världen i dag