Guds kjærlighet vs. menneskers

Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss. Rom 5, 5

Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre. 1.Tess.4,9.

Guds ord taler mye om Guds kjærlighet, og om broderkjærlighet og søskenkjærligheten. Altså om den kjærlighet vi får og som blir gitt alle Guds barn i det vi blir frelst og født på ny ved Guds Ånd. Dette er en kjærlighet vi får, så å si som fødselsgave som kristne. Den er overnaturlig i den forstand at den kommer til oss utenfra, fra Guds Ånd som tar bolig i oss i det vi sier ja til Jesus og mottar Den Hellige Ånd som pant i våre hjerter (Ef.1,13-14). Denne kjærligheten kan ikke forklares, men ‘må blott erfares’, som det heter i sangen. Den er ren, og den går mye dypere enn all annen kjærlighet (Ef.3,18-20). Den er ikke overfladisk men knytter bånd i det dypeste hos mennesket, i og ved menneskets gjenfødte ånd. Og denne kjærlighet, er en evig kjærlighet, som vil strømme gjennom Jesu legeme, som er menigheten, til evig tid. Så sant Gud er kjærlighet og så sant Gud er fra evighet til evighet (1.Kor.13,8).

Vårt virkelighetsbilde dannes av våre erfaringer, og de som ikke har hatt denne erfaring av Guds Ånd, vil ikke kunne forstå det jeg her er inne på. F. eks. kunne Freud neppe ha hatt denne erfaringen, for da ville han ikke ha lagt så stor vekt på seksualiteten, som han gjorde (eller på kokainen, som han jo var så avhengig av!). Det samme med mange andre mennesker: Har de ikke opplevd den fantastiske glede og kjærlighet Guds Ånd kan oversvømme mennesker med, så er de egentlig helt uvitende om dette, og kan egentlig ikke uttale seg om det, annet enn i teoretiske ord og vendinger (1.Kor.2,14). Når enkelte, som tydeligvis ikke har opplevd Guds Ånds kjærlighetsgave, uttaler seg om at Jesu kjærlighet til sine disipler lå på det seksuelle plan, da er dette enten en bevisst avsporing, eller så skyldes det en total uvitenhet om hva som beveger seg i et menneskehjerte som har mottatt Guds kjærlighets gave!

Som sagt, kristen søskenkjærlighet er overnaturlig, og du vil lete forgjeves etter grunner for denne kjærlighet på det naturlige plan. Det er en kjærlighet som går på dypet, og den er gitt oss av og ved Guds Ånd!

I gresk språk har man fire ord som mer nøyaktig enn på norsk beskriver innholdet av ordet kjærlighet, nemlig Agape, Philia, Storge og Eros - der Agape står for Guds kjærlighet, som alltid er helt ubetinget, og Philia går på vennskap mellom likeverdige (felles meninger, felles interesser) og Storge er naturlig empati, som f.eks. mellom foreldre og barn, mens Eros står for seksuelt begjær/ tiltrekning. Det vi da altfor ofte ser, er at Eros opptrer som ren egoisme, der det dreier seg om å få tilfredsstille sin egen lyst, uten hensyn til den andres følelser.

Jeg vil si det er synd på våre ungdommer i dag, som blir ‘proppet huden full’ med at det er det seksuelle (altså Eros) som er det store her i livet. Og skolen hjelper så altfor lite til å demme opp mot dette presset. Ja, man nærmest oppmuntrer til det i stedet. Dermed legger man til rette for et veldig sex-fiksert-, avsporet og usunt skolemiljø, hvor nettopp Eros er hovedsaken og det altoverskyggende.

Og dette gir slett ikke mer trygghet i barns og unges sinn, slik noen tydeligvis mener - men heller det motsatte. Særlig hvis man i tillegg også, i undervisningen, kaster vrak på den rent objektive kjønnsklassifiseringen. Helt logisk vil en slik undervisning genererer mye mer tvil og usikkerhet i de unges sinn, angående egen kjønnsidentitet. DET skulle vel ikke være så vanskelig å forstå!

Ikke så rart da egentlig at mange unge på dette stadiet i sitt liv, begynner å eksperimentere med sex, rus og stoff. De opplever kanskje da at rus og stoff kan gi dem en midlertidige ro og go’følelse, som de så sårt føler behov for i sitt kaotiske følelsesliv. Så kommer de inn i en ond sirkel, hvor det ene forsterker det andre, inntil alt til slutt bare sier stopp. Kroppens systemer er ikke konstruert for den slags rovdrift, og de blir nødt til å hoppe av på en eller annen måte.

Det er dette som er dagens virkelighet i mange norske skoler og ungdomsmiljø! Festing, sex og rus over en lav sko! Men under den strøkne overflaten, finnes mye fortvilelse og sorg i kjølvannet av denne destruktive ukulturen. Og så tror visst våre myndigheter (med statsministeren i spissen?) at man skal komme dette til livs med MERE seksuell normløshet??!! Men det blir jo som å slukke brann ved hjelp av bensin!

Nei, her må en total ny kurs til, også fra myndighetenes side! Og personlig er jeg overbevist om at den eneste løsningen på den krise vårt samfunn i dag opplever med hensyn til rus og psykiske problemer, ligger i den kjærlighetsgave som bare Guds Ånd kan inngi i mennesker! For vi er mange som har fått oppleve nettopp det, at det var Guds overnaturlige kjærlighetsgave, som virkelig kunne sette oss fri - og gi både ro og mening for hele livet ( 1.Joh.4,18; Ef.3,18-21).