Guds Betlehemsstjerne
Gudsordets stjerne hadde ikke magikerne. Derfor satte Gud Betlehemsstjerna på himmelranden for deres øyne, så de ikke skulle gå seg vill, men finne barnet og hylle jødenes konge.
Etter tre Dagen-artikler vedrørende de vise menn rundt juletider, er det én ting jeg gjerne vil få korrigere. Hans Jørgen Sars hevder i sitt for øvrig gode innlegg «Julefeiring» (6.12), at «beretningen i Bibelen (om de vise menn) viser at det ikke kan ha vært Gud som sto bak denne stjernen, men derimot hans motstander». Men stjernen ledet til Kristus; det gjør aldri den onde.
Gud bruker hvem han vil. For å forklare hvorfor, nevner Sars at «i Guds øyne er disse astrologene hverken vise eller hellige. De var heller ikke konger, men uforstandige mennesker som var opptatt av spådomskunster, noe Gud ikke har behag i, men fordømmer». Det er riktig at Gud ikke har behag i astrologi.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skriften er entydig på det. Men Gud elsker alle, også astrologer, og de klanderverdige i denne fortellingen er jo ikke de vise menn, som ikke ga seg før de fant barnet, men den onde drapsmannen Herodes og de late fariseerne, som ikke gadd å gå mila til Betlehem for å sjekke det som stod skrevet.
Gud bruker og tilskynder hvem han vil til å utføre Sin vilje.
Et godt eksempel på dette er perserkongen Kyros, som ble «tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet Herren hadde talt gjennom profeten Jeremia, skulle bli oppfylt … Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk!
Nå kan dere dra tilbake» (2 Krøn 36,22–23). De 70 år i babylonsk fangenskap var over, og Gud ga grønt lys for judeernes tilbakekomst for å restaurere templet. Til gjennomføringen, tilskyndet Han hedningkongen Kyros.
Gud er ikke avhengig av noe i oss, men bare av at vi er villige til å følge kallet. Abram var også hedning da Gud kalte ham, men fikk tro til å gå. Da Frelseren skulle fødes, kaller Han vismenn (astrologer) fra en fremmed hedning-kultur for å hylle jødenes konge, og til å bære fram gaver.
Og til hjelp satte han en stjerne på himmelen. Så etter bomturen til kong Herodes i Jerusalem «drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var.
Da de så stjernen, ble de fylt av glede» (Matt 2,9–10). Den ondes påfunn har aldri fylt noen med glede. Den onde har heller aldri ledet, eller vil komme til å lede noen til Kristus. Tvert imot gjør han alt han kan for at mennesker ikke skal komme til Kristus.
Av teorier om Betlehemsstjernen har særlig tre vært fremtredende: A) En komet, som ofte er forbundet med viktige begivenheter i historien som kongers fødsler. Halleys komet ble sett i år 11 f. Kr., men Jesus ble født mellom år 7 og 4 f. Kr (Kong Herodes, som ifølge synoptikerne regjerte i Jødeland da Jesus ble født, døde i år 4 f. Kr.). B) En konjunksjon av to planeter. Jupiter og Saturn stod i konjunksjon i år 6 f. Kr. C) En supernova-eksplosjon, men den mangler historisk dokumentasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Guds stjerne. Det er likevel andre ting i Matt 1,1–12 som utelukker disse tre antakelser:
1) Teksten sier at bare magikerne så stjernen. Kometer, konjugerende planeter og stjerner som eksploderer kan sees av alle.
2) Stjernen gikk foran de vise menn fra Jerusalem til Betlehem, en strekning nord – syd. Synlige himmellegemer beveger seg fra øst til vest på grunn av jordrotasjonen.
3) Et naturlig himmellegeme kan ikke lede til et bestemt hus. Med andre ord: Betlehemsstjernen kan ikke forklares vitenskapelig, like lite som lyset som traff Paulus på vei til Damaskus kan. Det var et overnaturlig lys sendt av Gud i akkurat den rette time, som det står i julesangen til Grundtvig: «Stjernen ledet vise menn, til den Herre Kristus hen. Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.»
Det er målet vårt. Det var målet for magikerne. Vår ledestjerne er Guds ord, sier Grundtvig i neste og siste vers. Denne stjerne lys og mild som kan aldri lede vill, er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare for å lyse for vår fot.
Gudsordets stjerne hadde ikke magikerne. Derfor satte Gud Betlehemsstjerna på himmelranden for deres øyne, så de ikke skulle gå seg vill, men finne barnet og hylle jødenes konge.
