Gud, individ og samfunn

Det er et dårlig tegn når folk sier som så: ‘Rent moralsk er det kanskje tvilsomt, men det er jo ikke forbudt, så jeg gjør jo ikke noe ulovlig!?!’

På den måten provoseres frem, mer og mer fremmedkontroll i samfunnet - lover og regler, som allikevel brytes av dem uten (indre) moral! Slike inviterer da, så og si, til mer og mer fremmedkontroll for at samfunnet i hele tatt skal fungere.

Men hva når staten selv ‘har svin på skogen’, som f.eks. her i vårt landet ved å opprettholde fosterdrapsloven? Dette fremmer selvsagt ikke høy moral i folket, men er med å legitimere vold og urett.

Det er klart at når den som skal styre og dømme andre, selv hyser og forsvarer en så stor urettferdighet, så vil denne i realiteten miste autoritet og ødelegge for seg selv. Ting henger sammen her.

Kan den økning av vold og kriminalitet som vi opplever, ha en sammenheng som våre myndigheter helst vil lukke øynene for?

Her til ettertanke tre sitat om Makten vs. Retten:

1) Gi RETTEN rett, for ellers tar uretten makten!

2) Det finnes to kjemper i tilværelsen: Retten og Makten. Makten ruver, men hvem kommer først? En makt uten rett er dømt til undergang, men Retten kan aldri tilintetgjøres.

3) Gode lover representerer Retten, men dårlige lover opphever aldri Retten.

Og slik er det!

Historien viser, og i overmål vår samtid, at der myndigheter står for urett, der vil de før eller siden bli fratatt makten. Og et folk, vil nesten uansett få den hersker de fortjener.

For den enkelte gjelder at: Hvis du velger sannhet og rett, så vil sannhet og rett verne og beskytte deg! Velger du derimot løgn og urett, så vil også dette være en sæd som slår tilbake på deg selv. Som du sår, må du før eller senere høste. Dette gjelder både enkeltmennesker og myndigheter.

Jeg undres på om de som forvalter og opprettholder abortloven her i vårt land er klar over dette?

Kan vi da si noe om Guds ‘system’ for et samfunn, utfra hva Bibelen lærer? Da er det klargjørende og interessant å legge merke til at når fordums Israel ville ha en konge i likhet med andre folk, så var dette ikke Guds velbehagelige vilje, for Gud selv ville være deres konge (1.Sam.8,7).

Jesus, Guds Sønn, var og er Israels konge (Luk.1,33/ 1.Tim.1,17). I og gjennom Jesus kom Gud selv og tok bolig hos menneskene - og hos sitt folk Israel i første rekke (Esek.34,15 og 23-31).

Ordet var Gud og Ordet tok bolig iblant oss (Joh.1,1 o 14). Gud ville være konge i den enkeltes hjerte. Dette viser oss noe av Guds ‘system’ for samfunnet: Gud vil skrive sin lov i hjertene, og alle skal kjenne Herren som den som har tilgitt deres synder (Jer.31,34). Gud vil tale og påvirke gjennom den enkeltes hjerte og samvittighet.

Sagt med andre ord: Det er de som IKKE HAR Guds lov i hjerte, som behøver en ytre, synlig autoritet og et ‘ris bak speilet’. Et eksempel: Synlig politi gjør ikke noe fra eller til for folk med indre moral, mens det i forhold til lovløse har stor betydning. Det er lovløse som trenger ‘tømme og bissel til å tvinge dem med’ (Salm.32,9).

Guds ord forteller oss at når et menneske mottar Guds Ånd og blir født på ny, så er det jo nettopp dette underet som skjer, at trelldommens ånd blir erstattet av barnekårets ånd, og en følger ikke Guds bud av frykt, men av glede og et indre driv (Rom.8,15).

Det som ytre sett skulle organiseres i Israel i fordum, for å ivareta lov og rett i landet, var at det skulle innsettes dommere og tilsynsmenn i de forskjellige byene (5.Mos.16.18). Det står også ‘for hver av dine stammer’. Vi ser altså at livets Gud bruker livets vei!

Familie og slekt er Guds språk i verden. En slekt behøver ikke å organiseres. Den har allerede en struktur - gitt av Gud!

Og Gud er opptatt med å verne familie-enheten fremfor noe. Legg merke til hvor mange av Guds bud som går direkte på familien: Barn-foreldre, mann-hustru.

Vi kan kanskje derfor si at Guds samfunnssystem er et familie og slekt-system. Har vi sunne familieenheter som lever og virker i pakt med Guds plan for familien, da har vi nærmest automatisk et godt samfunn, et samfunn i pakt med Guds plan og vilje (2.Mos.20,12).

Guds løfte i forbindelse med 4.bud - ‘så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg’ kan sies å være et samfunnsløfte - et løfte om ro og fred i landet. Og vi ser at dette løfte er nøye knyttet til familien, til forholdet barn-foreldre.

I Malaki 4,6 ser vi også det samme: ‘Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.’

Når vi ser i Bibelen hvor stor vekt Gud legger på at det skal bli gode og stabile familie-enheter, og at mye av folkets lykke er avhengig av dette, da forstår vi også hvorfor den onde så voldsomt angriper nettopp familie-enheten i dag!

Dette får han til gjennom mennesker som kanskje uten å vite det, går hans ærend, slik at samfunnet mer og mer legger til rette for sex utenom Guds gode ordning, og dels også ved å få mennesker til å etablere unaturlige forhold.

Mange i vårt samfunn i dag synes å har jo kapitulert i forhold til utviklingen her, og sier som så: ‘Den klassiske kjernefamiliens tid er forbi’. Men hvis det er tilfelle så har vi sagt farvel til det som virkelig kan gi samfunnet vårt stabilitet og bærekraft! All historie viser dette - tydelig og klart.

Kulturer som bevarer familie-enheten, vil øke - selv om politikken deres er forkastelig, mens et politisk ‘korrekt’ men dog avkristnet, familieoppløsende Vesten - vil dø ut av seg selv innen noen få generasjoner, hvis ikke kursen legges radikalt om.

Vi ser jo allerede tydelige tegn på at dette er i ferd med å skje. Og det har ingen ting med moralisering eller pekefingrer å gjøre å hevde dette. Det er ren statistikk og logikk. Menneskespirer drepes, og familiekjernen oppløses! Kort og godt! (ondt!) Noe(n) må tydeligvis ønske livet av vårt folk og vårt samfunn!

Vestens demokratier, som har sine røtter i kristen tenkning, er altså i ferd med å utslette seg selv, ved at den Gud-tenkte familien ødelegges, og ved at det legges til rette for samlivsformer som i dobbel forstand, hverken er bærekraftige eller fruktbare.

Guds fiende vet nok at kan han få oppløst og ødelagt den naturlige og Gud-gitte enheten som familien er, så vil han ha et lett spill med menneskene. Det foregår i dag en familie-spalting i vårt samfunn, som ligner på atom-spalting: Løsrevne og rotløse individ farer rundt og spalter nye kjerner!

Vi er altså vitne til at mens land utenfor Vesten tyranniseres av ledere som bryter menneskeretter og god moral ovenfra og ned, og som kynisk herjer med en underkuet befolkning, så er Vesten mer preget av en indre, moralsk oppløsning som forårsaker en forråtnelsesprosess på grasrotplan.

Men det som kanskje er verre, er at det i Vesten er liten politisk forståelse for at den moralske oppløsning som skjer (særlig på samlivsfronten) skulle være noe farlig og alarmerende. Nei, DET innser man ikke! Det blir tvert imot hilst velkommen og hyllet som frihetens store fremskritt! Og da er egentlig løpet kjørt - med mindre vi får ledere som virkelig ser den store fare denne moraloppløsningen innebærer for samfunnet i sin helhet!

Forhåpentligvis kan en radikal kursendring ennå skje i vårt land, men for et umoralsk og avkristnet Vesten ser jeg ingen bærekraftig framtid.