Grunnlaget for å tro på en verdensomfattende flom

Et søk i avisen viser en del innlegg om skapelsen og den store flommen, som er nevnt i kapitlene 1-2 og 6-9 i 1 Mosebok. Det har blitt hevdet at 1 Mosebok er påvirket av babylonske beretninger, og at beretningene om skapelsen og vannflommen bare er myter. Jeg har i mange år arbeidet med disse spørsmål både fra et lingivistisk/filologisk og fra et geologisk synspunkt. Resultatet av dette arbeidet er boken Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies (660 sider) Den vil bli utgitt i EPUB-format i desember. Jeg vil gjerne presentere en skisse av det rasjonelle grunnlaget for å tro at beretningen om vannflommen er en sann historisk beretning.

Jeg har laget en ny oversettelse til engelsk av beretningenes hebraiske tekst, samt en ny oversettelse av de babylonske og sumeriske beretninger. Disse er stilt side om side og kan sammenlignes. Det er praktisk talt ingen paralleller mellom den bibelske og de mesopotamiske skapelsesberetninger. Men det er mer en 20 klare paralleller mellom beretningene om flommen. Disse tas til inntekt for at den bibelske beretningen er påvirket av de mesopotamiske. Men det finnes ingen beviser for dette. Et studium av detaljene tyder mer på at beretningene skildrer den samme virkelige situasjon—de mesopotamiske beskriver situasjonen fra en polyteistisk og mytologisk vinkel, mens den bibelske beretningen beskriver situasjonen fra et monoteistisk synspunkt uten mytologiske innslag.

Hva er så det geologiske grunnlaget for å tro at på et tidspunkt var hele jorden oversvømt av vann? Hvis det er mistanke om en blodpropp i min hjerne, blir det tatt CT-bilder. Hvis man finner en tydelig flekk som ikke skal være der, sier legen ikke at dette beviser en blodpropp. Men legen sier at flekken er forening med en blodpropp. På lignende måte finnes det en mengde geologiske data som er forenlig med, og som klart taler for, en verdensomfattende flom.

Jeg bor 10 km fra Mølen, og jeg har i flere år gjort mye geologisk feltarbeid i dette området helt opp til Tønsberg. På Mølen finnes det millioner på millioner av runde og halrunde steiner av hundre forskjellige steinslag. Hvor kommer de fra? De er fraktet dit av isbreer, er det universelle svaret—isbreer skal også være opprinnelsen til de 200 millioner tonn med fin, sortert sand på Mysen. Dette er et helt umulig svar. Den kraft som får isbreer til å bevege seg, er gravitasjon. Isbreer beveger seg bare på et skråplan, og fjell, åser, vann og fjorder, nord, vest og øst for Mølen ville hindre enhver isbevegelse dit. Jeg har sett på 25 000 bilder av omkring 1 000 isbreer som delvis has smeltet, og det finnes ikke noe eksempel som har den fjerneste likhet med steinene på Mølen eller sanden på Mysen.

Et annet problem for istidsteorien er de milliarder på milliarder av flyttblokker som er fraktet fra Østlandsområdet til Belarus, Polen, Tyskland, Nederland, England, Skottland, Vestlandet og Nord-Norge, helt opp til Steigen. Isbreer beveger seg ikke i så mange retninger. Et tredje problem er størrelsen av mange flyttblokker. Mørupstenen ligger nær Herning på Jylland. Den veier 500 tonn og består av Larvikitt, og den er fraktet 330 km fra Larvik. Is er et mykt materiale, og is kan ikke frakte store steiner. Det finnes en mengde lignende store flyttblokker i Nord-Europa, som kommer fra Skandinavia og fra De baltiske landene.

Et fjerde problem er at i norske fjell finnes det millioner på millioner på millioner av flyttblokker, og mange av disse ligger på steder som er 1 000 m eller 2 000 m høyere enn deres opprinnelsessted. Eksempler er flyttblokker som er fraktet fra Sverige opp på Syltoppene (1 700 meter o.h.). Is kan ikke løfte små og store steiner oppover hundre m eller tusen m.

En verdensomfattende flom kan imidlertid forklare alle de fenomener som er nevnt ovenfor. For 100 år siden hadde vulkanen Katla på Island et utbrudd hvor isen på vulkanen smeltet. Resultatet var en enorm flom, som blant annet fraktet en stein på 1 000 tonn 15 kilometer. I Montana i USA ble det for noen få tusen år siden dannet en enorm innsjø av isvann. Da dybden nådde 600 meter, sprakk is-barrieren på den ene siden, og enorme mengder vann strømmet mot Stillehavet (Missoula-flommen). I dag kan vi se store mengder flyttblokker, som ligner på de norske, der hvor vannet har flommet. Noen flyttblokker fraktet flommen 1 700 km—langt ut i Stillehavet.

Jordkloden er kanskje 4,5 milliarder år gammel. Men de øverste løse lagene er svært unge. På alle kontinenter finnes det geologiske formasjoner som er forening med en enorm flom av vann. Dette gjelder også tropene. Her finner vi i lavlandet og i fjellene milliarder på milliarder på milliarder av flyttblokker, som ligner på flyttblokkene i Norge. Det finnes også store forekomster av sortert sand, som ligner på forekomsten på Mysen, og store mengder med morene, som ligner på morenen i Norge. Og her har det aldri vært isbreer.

Isbreteorien er i dag et paradigme for geologene, og det er på tide at dette paradigmet blir forkastet.

Rolf J. Furuli dr. art

Stavern