Grådighetsukultur

Noen av de sterkeste advarslene i Bibelen, også fra Jesus selv, gjelder rikdommens farer.

Fem unge mennesker har satt seg mål om å bli mindre opptatt av å skaffe seg mer, kunne vi lese i Dagen på lørdag. Grådighetsbekjemperne er med på en kampanje i regi av Det Norske Misjonsselskap (NMS). Det er et initiativ som bør være til inspirasjon og utfordring for noen hver av oss.

Ønsket om å leve komfortabelt er høyst menneskelig. Etter hvert som mulighetene øker til å unne oss ting, er de fleste av oss tilbøyelige til å gjøre det. Og det er viktig å minne både oss selv og hverandre på at også materielle goder er Guds gode gaver.

Det er ikke i og for seg noe poeng i å ha dårlig samvittighet for at vi har det godt. Tvert imot skal vi være takknemlige overfor både Gud og mennesker. Har vi det vi trenger i livet, kan vi konsentrere oss om å bruke tiden og kreftene på meningsfulle og byggende gjøremål.

Men det skjer så altfor lett at gavene tar giverens plass. Vi blir opptatt av å skaffe oss mer isteden for å være takknemlige. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning, lærer apostelen Paulus oss. Når nøysomheten avtar, henger det ofte sammen med at gudsfrykten også taper seg.

Det er ikke underlig at noen av de sterkeste advarslene i Bibelen, også fra Jesus selv, gjelder rikdommens farer. Mesteren slår kort og godt fast at vi ikke kan tjene både Gud og mammon. Han kaller begge herre, og vi vil elske den ene og hate den andre.

Velstand er bra for den som bruker den godt, konstaterte Hans Nielsen Hauge. Og da er nøkkelen nettopp ikke å dvele ved egne behov, men spørre hvordan vi kan bruke det vi har fått til ære for Gud og gagn for våre medmennesker.

I dagens avis publiserer vi en artikkel fra Religion News Service der pave Frans utfordrer til å tenke over hva koronapandemien har gjort med holdningene våre. Blant annet går han i rette med en grådighetskultur som er til skade for planeten og rammer fattige og svake.

Man trenger ikke være katolikk for å erkjenne at paven treffer noen ømme punkter. Når vi rammes av en krise, blir det ekstra synlig hva vi prioriterer. Er det bare vårt eget ve og vel, eller tenker vi på hvordan vi kan hjelpe dem som er hjelpeløse?

De fem unge som var intervjuet i lørdagsavisen, påpekte med rette at grådighet ikke bare handler om penger. Det kan også dreie seg om tid og oppmerksomhet. Vi kan alle med fordel reflektere over hvordan vi forvalter de mange ressursene vi har fått, også om vi ikke nødvendigvis er blant dem som har høyest lønn.

Gårsdagens prekentekst i Den norske kirke var Jesu liknelse om herren som reiste utenlands og overlot eiendommen sin til tre forvaltere. De fikk ansvar for forskjellige verdier, alt etter som han så de hadde evne til. Teologene diskuterer hva «talentene» de fikk egentlig symboliserer. Er det først og fremst evangeliet, eller er det alle gode gaver Gud har gitt?

Uansett er det til ettertanke at Gud vil stille oss til ansvar for hvordan vi har forvaltet det han har gitt oss. Dypest sett er alt gaver. Det gir oss ingen grunn til å være grådige.

Vi trenger å skape en raushetskultur og bekjempe en grådighetskultur. Eller rettere: grådighetsukultur.