Godwin og karismatikkdebatten

For meg synes det som om det er Den Hellige Ånd som tilbes og som løftes opp og blir gjort stor, ikke Jesus Kristus.

Efeserne 1. kapittel: «Lovet være Gud vår Herre Jesu Kristi Far som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i Himmelen.» Kjære brødre og søstre i Kristus. Les dette verset nøye, kjære venner. Vi har allerede blitt velsignet med all Åndens velsignelse. Trenger vi noe mer enn dette?

Jeg har fulgt med på Godwin/karismatikkdebatten med ivrige øyne. Jeg har ingen doktorgrad i teologi og er ingen skribent, men føyer meg til i debatten med en lekmanns og fattig synders syn på disse ting. Det er ikke min mening å være krass eller angripe personer direkte. Tilgi meg hvis det skulle framstå slik.

Hvorfor drar jeg til kirken eller menigheten? Jo, for samfunnet og for å høre et helt bestemt Ord, et Ord som kommer til meg utenfra. Nemlig Ordet om Korset. Jeg trenger å få Jesus malt for mine øyne, Jeg vil bare se Ham. Jeg vil ikke rette blikket på meg selv og min innsats, men på Kristi verk alene. Når jeg får dette kan jeg forlate lokalene med en oppriktig oppbygd ånd som bærer frukt til sin tid. Derfor er det godt å høre at Ordet om Korset fortsatt ­kjempes for.

Takk til Eivind Gjerde, Ferdinand Wyller og andre som gir sitt uttrykk for det i sine innlegg I Dagen. For meg virker det som mange av disse sommerstevnene baserer seg på alt annet enn nettopp forkynnelse av Ordet, det blir en event eller «happening» ut av det.

Med musikk og «feelgood» stemning løfter vi armene og synger med. Vi kommer inn i en dirrende modus åpne for alt som blir oss servert, og hva får vi servert? Er det Brød og Vin eller er det åndelig chips og cola? Nei, når Ordet om Korset slutter å lyde er det all grunn til å være på vakt. I disse tider ser det dessverre ut som det kan være nødvendig.

Det lød en røst for en del år siden som påstod at mange menigheter fortiet Evangeliet, og etter min erfaring var det og er fortsatt sant. Evangeliet kan ofte lyde hva vi skal gjøre for Herren og ikke hva Han har gjort for oss. Det virker som det er ofte der karismatikken hviler, ikke alltid, men ofte. Sakte, men sikkert rettes blikket innover i sitt eget hjerte og sitt eget kristenliv.

Blikket festes ubevisst på sin egen innsats og ikke på det fullbrakte verket på Golgata kors. Det stemmer helt sikkert at Roy Godwin har forkynt en klar og tydelig forsoningslære ved flere anledninger, men det har mange av de mest ekstreme herlighets-teologer også klart uten at jeg sammenligner ham med disse.

I bøkene til Godwin er det etter mitt syn flere bekymringsverdige ting. Når man leser om disse «overnaturlige» tingene som skjer på dette retreatsenteret og ved det store trekorset som er ført opp der blir det bekymring i min ånd. Og når Oase skriver på sin nettside at disse hendelsene er til inspirasjon for dem kjenner jeg fort et lite mageknip.

I mangel av en bedre måte å formulere dette på sammenligner jeg disse hendelsene med den sedvanlige, karismatiske oppførsel. Minner meg fort om hva som skjer på en viss tv kanal når visse herlighetspredikanter er på besøk.

Jeg klarer ikke finne dekning for dette i Skriften. For meg synes det som om det er Den Hellige Ånd som tilbes og som løftes opp og blir gjort stor, ikke Jesus Kristus. Trodde det var nettopp det som var Den Hellige Ånds oppgave. «Han skal vitne om meg.»

Vel, hva vet jeg. Skal ikke påstå at jeg har fått fullkomment lys over dette, ville bare dele mine synspunkter og erfaringer angående dette temaet. Er jo bare en simpel synder som har tatt sin tilflukt til Jesu verk. Ordet om Korset, Evangeliets kjerne, der åpenbares Guds kjærlighet over en fattig synder.

Dette burde være en forkynners eneste fokus. Sørge for at det budskapet når inn til en synders hjerte, for det er nettopp i dette budskapet kraften til omvendelse og frelse ligger. Og dette må ikke tukles med.

Kolosserne 3:3 «Dere er jo ­døde og deres liv er skjult med Kristus i Gud».