Gjem ikke bort rasket i sjelens kjellerbod

Løsningen er å gå til Jesus med alt sammen, legge det av «ved korset» og ta imot Hans rensende frelse.

Jeg leste en historie om en kar som var kjapp i replikken, men ikke akkurat noen ordensmann. Han hadde tunet fullt av alt slags rot, og mer og mer ble det.

Da hovedveien gikk like forbi eiendommen hans, ble tunet hans til forargelse. En dag da eieren stod midt i rotet på tunet kom slakteren i byen nær ved forbi og sa akkurat hva han mente om det.

– Jo, du kan nok ha rett i at her ikke er så velstelt, innrømmet gårdeieren.

– Men du vet det, slakter, jeg har jo ikke pølser å putte bort rasket i, slik som du!

Det kan være mye rask i våre liv også. Hos noen er det åpenbart, og de kan lett høste kommentarer på det, eller bli snakket om.

Samtidig trenger vi ikke å fortelle dem det. De vet om det. Derfor ser vi ofte velsignede livsforvandlinger når «utslitte» får øynene opp for evangeliet.

Andre, som kanskje har like mye rask, og kanskje styggere, stuer det vekk i sjelens kjellerboder, og reagerer med sinne og indignasjon om en forkynner, eller andre, peker på at det er noe i deres liv som det burde ryddes opp i.

Om så er, kan de vanskelig bli frelst. Frelst blir en når en ser rotet, skjønner at dette ikke holder om den store Husbonden skulle dukke opp og kreve regnskap – og er ydmyk nok til å søke hjelp for å bli kvitt det.

Bergingen er å gå til Jesus med alt sammen, legge det av «ved korset» og ta imot Hans rensende frelse.