Gir ikke opp kampen for sjømannskirken

Uten Oslo Sjømannskirke hadde Den indre Sjømannsmisjon vært konkurs, mener organisasjonens tidligere styreleder.

Jan Paus var blant talerne på informasjonsmøtet i sjømannskirken på Bygdøy tirsdag kveld og tok sterkt til orde mot avgjørelsen i styret han tidligere var leder for.

På møtet kom det fram at ingen i ledelsen for sjømannskirken på Bygdøy visste at eierorganisasjonen Den indre Sjømannsmisjon (DISM) behandlet spørsmålet om salg av eiendommen.

- Dette har de beklaget, så vi skal ikke rippe opp i det, sa Haakon Korsgaard, styreleder i Oslo Sjømannskirke, under informasjonsmøtet. Men ingen i møtet la skjul på sin misnøye med vedtaket om å selge på det åpne markedet - noe som trolig betyr at stedet er tapt som kristent samlingspunkt.

Ingen fra Bergen

Korsgaard på sin side sa seg lei for at DISM-ledelsen i Bergen ikke var invitert eller gjort oppmerksom på møtet i Oslo, sa møtet var kommet hastig i stand og kalte mangelen på informasjon «en administrativ glipp».

Korsgaard har klargjort at han har én bestemt agenda: Å få endret avgjørelsen om å selge sjømannskirken til høystbydende og sørge for videre kristen drift av stedet. Dette har han også meddelt DISM-ledelsen.

Han tror ikke løpet er kjørt og snakket om mulige kristne interessenter som han foreløpig ikke kunne navngi.

Sterkt engasjement

Styrelederen hadde en forsamling på over 50 stort sett godt voksne folk foran seg. Alderssnittet må ha vært over 60 år.

Engasjementet er sterkt og inderlig blant dem. Å dømme etter korte samtaler med noen ildsjeler, er det lagt ned mye tid, penger og innsats i mange år for husene og det åndelige arbeidet der.

- Uhørt

Korsgaard erkjenner at DISM-styret juridisk har full rett til å selge eiendommen, og et anslag sier den kan være verdt mellom 60 og 100 millioner kroner. Han mener likevel andre faktorer veier tyngre.

- Å selge stedet til de verdslige, for å bruke vestlandsspråk, for å få noen titals millioner mer enn om man selger til kristne, synes jeg er helt uhørt, sa han, men la til at han forstår DISM-styrets ønske om frigjøre midler til å betjene fisker- og kystbefolkningen. Han mener dog at noe er viktigere.

- Jeg stiller meg i bresjen for å få nye kristne aktører til å fortsette å drive stedet etter sin egenart. Dette er en sjømannskirke. Her skal det lyde lovsang, ikke holdes verdslige fester, sa Korsgaard som mente man ikke kan fristille kirken fra formålet som ga DISM muligheten til å overta.

- Ville vært konkurs

Jan Paus, tidligere styreleder i Indre Sjø, støttet Korsgaard og sa det var en klar forståelse ved overdragelsen i 1985 at sjømannskirken skulle være et evangeliseringssted. Dette var man i ferd med å feste til papiret på et senere tidspunkt, men lot det være - da man hadde en felles forståelse av situasjonen.

- Den indre Sjømannsmisjon har økonomiske problemer andre steder, og dette er den siste eiendommen som er verdt noe. Uten den hadde de vært konkurs. Det er sannheten, sa Paus.

Sikrer videre drift

Landsstyreleder Jon Kristian Lomundal i DISM svarer i en e-post at de har et ansvar for å gi organisasjonen et best mulig grunnlag for videre drift og viser til at DISM har drevet sjømannskirken i snart 30 år.

- Vårt formål er å drive forkynnelse og velferdsarbeid blant fiskere og kystbefolkningen. Slik sett er dagens drift av Sjømannnskirken på siden av vår kjerneaktivitet. Landsstyret ønsker derfor å bruke inntekten fra salget til blant annet å starte havnemisjon i Oslo-området, skriver Lomundal. DAGEN