– Gi barna ansvar i gudstjenesten

Kirken trenger nye brennende kristne om den skal overleve i fremtiden, mener sogneprest Jostein Tegnér. Han gir barna liturgiske oppgaver i håp om å vekke deres interesse.

Kirkeklokkene ringer inn til ­familiegudstjeneste og dåp en kald og solfylt søndag i februar i Mari kirke i Ytre Enebakk. Den lille trekirken fra 1761 er snart smekkfull av mennesker.

– Barna gjør det mer spennende å gå i kirken, sier sogneprest Jostein Tegnér.

En viktig del av dagens gudstjeneste er ni-åringene Emma Emilie Hildre Elgvin og Maria Kristine Alme. I sine hvite hjemmesydde kapper er de søndagens «gudstjenestebarn», et oppdrag de ikke tar lett på.

– Vi skal gå opp til alteret med en bibel og blomster sammen med presten og dåpsfølget. Så skal vi gå frem og synge og lese noen tekster, forteller jentene.

– Hvorfor vil dere være gudstjenestebarn, da?

– Det er fordi vi lærer masse om Gud og Jesus, og dessuten er det mye gøyere å gjøre noe under gudstjenesten i stedet for å bare sitte stille og se på, forteller de og innrømmer at de er litt nervøse.

En annen oppgave som venter dem i dag er å samle inn takkofferet.

– Før, når det bare var voksne som samlet inn kollekten, så fikk de ikke inn like mye som vi barna samler inn.

Guds tjenestebarn

Ordningen med gudstjenestebarn begynte som en prat under en kirkekaffe mellom sogneprest Jostein Tegnér i Mari menighet og Jan-Erik Hildre i menighetsrådet i Ytre Enebakk.

– Jeg syntes det var trist at min datter ikke ville gå i kirken. Det var da vi begynte å prate om hvordan vi kunne få flere til å komme på gudstjeneste, og hvordan vi kunne få med oss barn fra åtte år og oppover, forteller Jan-Erik Hildre.

Etter hvert som ordningen falt på plass har responsen fra foreldre vært svært god. Like før jul stod 10 barn på listen som gudstjenestebarn. De rulerer to og to av gangen i 3 av 4 gudstjenester i Mari Sogn.

Under dagens familiegudstjeneste benytter også sogneprest Jostein Tegnér anledningen til å minne forsamlingen på at flere barn er hjertelig velkommen til å melde seg som gudstjenestebarn.

– Det at barna kan være med å gjøre tjeneste for Gud i kirken løfter vi opp. I begrepet «gudstjenestebarn» ligger det at de er «Guds tjenestebarn», sier Tegnér.

Ikke lek og moro

Ordningen har samlet folk både fra den lokale pinsemenigheten, fra Misjonshuset i Ytre Enebakk og fra kirken. Det er mye takket være frivillig innsats at tilbudet i dag vokser.

De hvite kappene som barna har på seg under gudstjenesten symboliserer at de har liturgiske oppgaver. Ansvaret dette innebærer tar barna med det stort alvor.

– De forandrer seg med en gang de får på seg de hvite kappene, kan Hildre fortelle.

Tegnér er enig.

– De blir medliturger i gudstjenesten. Vi gjør ingenting som er kult eller morsomt sammen med dem. Vi leser i Bibelen, vi gjør liturgiske handlinger og de får oppleve dåpen og nattverden på nært hold. Det er det som fanger dem, ikke lek og moro, sier Tegnér.

Mange oppgaver

I løpet av en gudstjeneste skal barna gå i prosesjon og ellers bidra til praktiske gjøremål som å dele ut salmebøker, helle vann i døpefonten, tenne lys i lysgloben, ta opp takkoffer, delta på innstiftelsen av nattverden og lese bønner.

– Barna står gjerne inne i alterringen og holder kalken og brødet under innstiftelsen. Det er ganske sterkt når de står der og løfter opp elementene i det de innstiftes, sier Tegnér.

De håper ordningen med gudstjenestebarn vil videreutvikle seg til at barna også kan bidra i lesingen av evangelieteksten, og kanskje også dramatisere bibeltekster og opptre med liturgisk dans.

– Det er viktig at barna alltid får nye oppgaver de kan strekke seg etter. De får lære om gudstjenestelivet på en naturlig måte og hvorfor presten handler som han gjør, sier Tegnér.

– Barna spør og graver veldig mye når de får være alene med presten. Det er veldig god undervisning, og det skaper en relasjon, sier Hildre.

Ansvar

Sogneprest Tegnér tror flere kirkefellesskap vil få stor nytte av å involvere barn mer i gudstjenestelivet. Derfor er hans budskap til andre prester klar.

– Det er en super prestejobb å få med seg barna i gudstjenesten. Å la barna bli fortrolig med de hellige handlingene er fint å være med på. Det er så mye mer spennende enn å skrive rapporter og foreta saksbehandlinger, smiler Tegnér.

Han lever selv godt innenfor kirken så lenge det er rom for å forkynne det kristne budskapet i samsvar med evangeliet.

– Det er mye fokus på bredde i kirkelandskapet og at kirken skal være relevant for alle. Men det er også viktig å tenke dybde. Kirken trenger brennende kristne mennesker også i fremtiden, sier Tegnér.

– Opplever du at kirken i dag er i ferd med å utvannes?

– Vi prester pushes ofte på at vi skal skape relasjoner til alle grupper i samfunnet. Det går nok litt på bekostning av det grunnleggende teologiske arbeidet, og ikke minst også utover mysteriet og det radikale som den kristne troen faktisk er, mener Tegnér.

Han tror det er essensielt for kirkens overlevelse at man går til kjernen, til evangeliet og til budskapet og at det brukes et språk som folk flest forstår.

– Prekener, gudstjenester og menighetsliv handler alltid om å finne nytt språk, men det må være et språk som formidler kjernen i den kristne troen. Det er noe med det radikale som barna må få ta del i og som kan vokse og gro, sier Tegnér.

– Hvor vil ordningen med gudstjenestebarn være om noen år?

– Jeg håper flere og flere barn vil bli med og at vi finner nye og spennende oppgaver. Jeg håper også at ordningen vil spre seg, sier Tegnér.