Georgia bekymrer ikke?

Svenske forsvarspolitikere er blitt såvidt bekymret over Russlands lynangrep på Georgia i august at de nå vil oppdatere forsvarsplanen sin for årene 2010 til 2014. Men den norske forsvarsministeren deler ikke den svenske bekymringen, for hun setter sin lit til NATO. Det skriver aftenposten.no (10.09.08). Dette er en bekymringsløshet som burde bekymre oss andre. For den aktualiserer spørsmålet om koalisjonen med SV har lammet, eller forvirret, regjeringens evne til ansvarlig og helhetlig forsvarstenkning.

Forsvarspolitisk bør alle Russlands naboland lære av det som skjedde i Georgia i august. De som selv er militære eksperter, studerer utvilsomt hendelsene med større kompetanse enn oss andre. Men ansvaret for Norges forsvarspolitiske grunnholdninger hviler på alle velgerne. Derfor er det vårt felles problem når forsvarsministeren ordlegger seg bagatelliserende om alvoret i det som skjedde i Georgia i august. Det vitner om et forsvarspolitisk tenkesett som ikke virker betryggende.

Da Sovjetunionen brøt sammen, bygde politikerne ned et temmelig sterkt norsk forsvar til en symbolsk liten hær. Den er så liten at den ifølge noen kommentatorer knapt kan forsvare en bydel i Oslo en gang.

I hæren synes vi å ha opprettholdt en minibrigade og noen enheter med spesialsoldater. Ikke minst spesialsoldatene skal internasjonalt ha rykte for høy spesialsoldatkompetanse. Vi bør sikkert ikke nedvurdere det vi faktiksk har. Men hæren er likevel drastisk nedbygget sammenlignet med tidligere.

Også Heimevernet synes vi å ha bygget urimelig mye ned, trass i den enorme betydningen et lokalkjent og velutdannet heimevern må antas å ha i kvalitativt nye terrortider.

Når det gjelder luftforsvaret er det ingen tvil om at jagerflyene våre gir oss en betydelig styrke. Men flyene aldres. Og SVs ivrige forkjærlighet for det noe ensporede svenske flyalternativet i stedenfor det overlegne amerikanske multitasking-alternativet styrker ikke akkurat tilliten til den forsvarspolitiske ledelsen.

Dessuten bør det uroe norske velgere dypt at selve forsvarssjefen, general Sverre Diesen, har snakket så nedvurderende om de nye marinefartøyene av katamarantypen. Blant internasjonale sjømilitære fartøyer fins det antagelig ikke maken. Og Norge har oljerealiteter i Nordsjøen som gjør at vi trenger en kraftig styrket marine med et bredt og nyansert spekter av virkemidler til øyeblikkelig disposisjon.

Om vi løfter blikket til de geopolitiske militære realitetene, er det få ting som er så «hotte» som nettopp sjømilitær styrke. USA ser ut til å ha fire eller fem enorme flotiljer på plass i Gulfen, Middelhavet og Svartehavet akkurat nå. Og russerne sender i disse dager endog fartøyer til Venezuela (NB: oljeland!) for å vise muskler mot USA. Derfor bør forsvarsledelsen advares mot å nedvurdere betydningen av den sjømilitære delen av selvforsvarsevnen vår.

Og Russlands lynraske reaksjon i Georgia er det viktigste vi bør lære av. Det nytter ikke å svare på den med planer for år 2020.