KONTROVERSIELL: Jerusalem Film Festival vil være kontroversiell. Det ønsket får de nok oppfylt ved å sette op «Gazas tårer». Kunstnerisk leder, Avinoam Harpak, mener det er tøvete å boikotte film. Film er et personlig uttyrkk fra regissøren, ikke en nasjonalt uttrykk, sier han. Foto: Johannes Reindal

«Gazas tårer» vises for israelsk publikum

Jerusalem Film Festival viser denne uken Vibeke Løkkebergs kontroversielle film om krigen i Gaza. Programansvarlig for festivalen mener boikott er barnslig og antiintellektuelt

Under onsdagens første av to visninger av filmen, var det et beveget publikum i salen på Cinematheque i Jerusalem. Scener med barn som er drept og unger som forteller om redslene fikk frem medynk hos de rundt 40 publikumerne. På slutten var det tilløp til applaus for Løkkebergs film.
Kunstenrisk leder for festivalen, Avinoam Harpak, mener man ikke skal sensurere kunstneriske ytringer.
- Visst er filmen kontroversiell. Men jeg mener vi bør se alt, vi må vise denne filmen også. Filmen viser én side av saken, og det er selvfølgelig helt greit. Filmkunsten er ikke objektiv, akkurat slik nyheter i aviser og fjernsyn ikke er det. Alle har en vinkling. Derfor kan man bare håpe at noen andre viser en annen vinkel, og det er derfor vi setter opp mange kontroversielle filmer såfremt de holder kunstnerisk kvalitet. Det gjør Løkkebergs film, selv om den er manipulerende, sier han.

Tåpelig

Da Gaza-krigen, som Løkkebergs film handler om, pågikk, tok Cinemateket i Trondheim av plakaten den israelske filmen «Vals med Bashir». Dette som en protest. Harpak synes lite om boikott og slike aksjoner.
- Er det teit å ta av en film? Er det voldelig antiintellektuelt? Er det fascistisk og barnslig? Ja. Jeg håper folket i Trondheim følte seg bedre etter dette, at de fikk toet sine hender skikkelig.
Harpak er likefult forberedt på reaksjoner fra publikum og media i Israel for å sette opp «Gazas tårer».
- Det er en del av spillet. Folk bør reagere.
- Hva synes du selv om filmen?
- Det er vanskelig å møte hat, spesielt når det kommer fra barn. Det er en vanskelig film å se, og det har ikke noe med hvilken «side» man står på. Konflikten her nede er ikke en enkel konflikt, den har pågått i mange tiår. Filmer, bøker, kunst kan aldri vise hele sannheten. Det vil alltid være deler og bruddstykker, sier han.
- Vi er låst i denne konflikten. Begge parter spiller offer, begge parter lider. Kanskje vi vil ha det slik, legger han filosofisk til.

Institusjon

Årets festival i Jerusalem er den 28ende i rekken. Rundt 200 filmer, da inkludert kortfilmer, vises i løpet av en ukes festival. Halvparten av de besøkende er fra Jerusalem, andre halvparten fra resten av Israel. Festivalen regnes for å være prestisjetung. Det er et bredt spekter av filmer, også arabiske filmer.
- Vi viser så mye arabiske filmer som vi kan. I år er det tre filmer av palestinske regissører, to av disse er komedier. Vi har også iranske filmer på programmet, sier Harpak.
I tillegg til «Gazas tårer» er også den norske fimen «Sykt lykkelig» satt opp på festivalen.
- Det er ganske stort spenn mellom de to filmene, Harpak?
- Ja, men det er greit. Vi er glade for å ha «Sykt lykkelig» med. Den har et ganske dystert menneskesyn, sier han og smiler.
Dagen