Frykt, ikke bare tro
Budskapet om å ikke være redde handler ikke om at vi skal få leve smertefrie eller risikofrie liv på jorden.
Vi er alle prisgitt krefter vi ikke rår over. Det har på nytt blitt tydelig for oss i 2020. Juleevangeliets budskap viser dermed igjen sin aktualitet også i år.
I Lukasevangeliets andre kapittel leser vi om gjeterne som holdt nattevakt over flokken sin på Betlehemsmarkene. Det er ikke det minste rart at de ble redde da det plutselig stod en Herrens engel foran dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her stod de overfor noe de slett ikke hadde kontroll på. Kanskje trodde de at både dyrene og de selv var i umiddelbar fare.
Men så falt de beroligende ordene: «Frykt ikke!»
Ordenes kraft hadde sammenheng med hvem som ytret dem. Det var ikke minst det som gjorde at frykten kunne avta og troen tilta.
Utsagn som «frykt ikke» eller «vær ikke redde» forekommer hyppig i Bibelen. Frykt er en velkjent følelse for de fleste av oss, og den kan komme til uttrykk på så mange måter.
Vi kan frykte det ukjente, det uoversiktlige, det oppleves nytt og fremmed. Eller det som oppleves truende. Og frykten i seg selv kan i mange tilfeller være en overlevelsesrefleks.
Men det er likevel en forskjell på å være årvåken og å være fryktsom. Lite kan kneble et menneske mer enn det å være styrt av frykt.
Sist søndag kunne vi se kongefamiliens adventshilsen fra Slottskapellet. Oslo-biskop Kari Veiteberg trakk i sin appell frem nettopp ordene «frykt ikke».
Det er er viktig budskap fra den kristne kirkens side. Vi kan ikke snakke sant om troen uten også å snakke om tvilen og frykten. For oss mennesker er disse nærmest uatskillelige. Nettopp derfor engelens ord til gjeterne er så befriende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det var ikke virkelighetsfornektselse eller naivitet engelen tok til orde for. Han forkynte et gledesbudskap, «en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»
Budskapet om å ikke være redde handler ikke om at vi skal få leve smertefrie eller risikofrie liv på jorden. Frykten har sitt utspring i at det kan gå galt. Både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet.
I forkant av Fafokonferansen i fjor skrev to ledere i forskningsstiftelsen i Aftenposten om hva nordmenn bekymrer seg mest for.
Det var klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Begge deler er høyst aktuelle forhold som det er all grunn til å tenke nøye over.
Seks av ti bekymret seg for at vi ikke vil ha nok penger til eldreomsorg. I april i år kunne Statistisk sentralbyrå fortelle at den generelle bekymringen i befolkningen hadde gått opp etter at koronasmitten for alvor skjøt fart også her i landet.
I løpet av noen dager i mars økte andelen som sa at de var mye bekymret fra 25 til 31 prosent. Men midt i denne og alle andre situasjoner lyder engelens budskap.
Kanskje var gjeterne på Betlehemsmarkene allerede engstelige for romerne, for sine arbeidsgivere, eller for noen av sine kjære.
Engelens budskap lød likevel, og det lyder fortsatt. Det har ikke sitt utgangspunkt i noe engelen hadde funnet på selv, men i barnet som var født. Han som ga Gud et ansikt vi kunne se.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor kan vi, uten å late som om vi ikke frykter, og uten å distansere oss fra den virkeligheten vi lever i, ta del i englenes lovprisning: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
