Frikirker passive til høring om surrogati

Ingen frikirkelige aktører hadde svart på høringen om straffeansvar for surrogati.

Av 18 in­stan­ser som innen fris­ten for­ri­ge uke hadde le­vert inn ut­ta­lel­ser til re­gje­rin­gens for­slag om å lempe be­ty­de­lig på straffe­be­stem­mel­se­ne for bruk av sur­ro­ga­ti, var tre krist­ne ak­tø­rer: to bis­ko­per og Kirke­rå­det.

Jan Har­sem har le­vert flere hø­rin­ger på vegne av Nor­disk Nett­verk for Ek­te­ska­pet, men denne gan­gen lot han det være. Ju­ri­dis­ke straffe­sank­sjo­ner er litt på siden av det de job­ber med.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han ved­går at kirke­sam­funn og krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner også kan ha sine grun­ner for ikke å ha ytret seg i dette til­fel­let, men mener at det er flere saker for tiden som tyder på de krist­ne tros­sam­fun­ne­ne ikke har av­klart hvil­ken plass de mener at kris­ten tro og ver­di­er skal ha i det of­fent­li­ge rom­met.

-  Se­ku­læ­re kref­ter vil sende de krist­ne bak kirke­dø­re­ne, og dess­ver­re er det tegn på at tros­sam­fun­ne­ne lar seg styre, sier han.

Bryt­nings­tid

Nå spør Har­sem seg om de fri­kir­ke­li­ge står i fare for å bidra til yt­ter­li­ge­re se­ku­la­ri­se­ring av sam­fun­net ved å ar­gu­men­te­re for nøy­tra­li­tet på til­sva­ren­de måte som Hu­man­Etisk For­bund.

Jeg tror vi kom­mer i en bryt­nings­tid fram­over. Den tid­li­ge­re fri­kir­ke­lig­he­ten vil møte stør­re ut­ford­rin­ger enn Den nors­ke kirke, sier Har­sem.

Etter hans opp­fat­ning un­der­vur­de­rer fri­kir­ke­li­ge le­de­re hvil­ke kon­se­kven­ser det vil ha hvis den krist­ne tro ikke len­ger skal ut­tryk­kes i sam­fun­nets verdi­grunn­lag, og Den nors­ke kir­kes sær­li­ge funk­sjon.

- I mange år har kris­ten for­kyn­nel­se frem­he­vet det å være re­le­vant i sam­ti­den, men det blir lite kon­se­kvens når vi kom­mer til kon­kre­te ut­ford­rin­ger, sier han.

- Mis­for­står ut­ford­ring

Har­sem opp­fat­ter at fri­kir­ke­li­ge le­de­re har en fore­stil­ling om at Den nors­ke kirke fort­satt har et livs­syns­mono­pol som må av­vik­les. Der­med tror han de mis­for­står ti­dens egent­li­ge ut­ford­ring.

- For svært mange bor­ge­re, også ak­ti­ve krist­ne, er det ikke folke­kir­ken, men se­ku­la­ris­men og ate­is­men som er pro­ble­ma­tisk. Stål­sett-ut­val­get vil ha pro­fe­sjo­nel­le livs­syns­be­tjen­ter som sup­ple­rer pres­ter på syke­hus og i for­sva­ret. Fri­kir­ke­le­de­re som støt­ter dette, mang­ler bakke­kon­takt. Syke­hus­pres­ten gjør en fan­tas­tisk inn­sats og ska­per trygg­het også for fri­kir­ke­le­der­nes egne fot­folk, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han tror også de un­der­vur­de­rer be­tyd­nin­gen av at krist­ne se­re­mo­ni­er med le­sing av Guds ord inn­går i of­fent­li­ge mar­ke­rin­ger, for ek­sem­pel da døde sol­da­ter kom til­ba­ke til Norge fra Af­gha­ni­stan.

Ut­lø­ser re­flek­sjon

For­ri­ge uke send­te Har­sem brev til Nor­ges Krist­ne Råd og alle de krist­ne tros­sam­fun­ne­ne for å høre hvor­dan de stil­te seg til for­sla­get fra Stål­sett­ut­val­get om å ta fra tros­sam­funn vig­sels­ret­ten. Fore­lø­pig har bare ge­ne­ral­sek­re­tær Knut Refs­dal i Nor­ges Krist­ne Råd svart, og han opp­ly­ser at de vil komme med sitt syn i en hø­rings­ut­ta­lel­se innen fris­ten. Har­sem synes det er un­der­lig at NKR ikke har umid­del­ba­re kom­men­ta­rer til så sen­tra­le spørs­mål.

- Det hadde i det mins­te vært na­tur­lig å vise til rå­dets egen ut­red­ning om vig­sels­prak­sis fra 2010, der ho­ved­kon­klu­sjo­nen var å be­hol­de vig­sels­myn­dig­he­ten kom­bi­nert med re­ser­va­sjons­ret­ten, sier han.

- Mange er nok redd for å tryk­ke kris­ten moral ned over men­nes­ker som ikke er krist­ne. Jeg er klar over at en kul­tur pre­get av kris­ten­dom­men ikke frel­ser men­nes­ker. Men hvis vi trek­ker oss til­ba­ke fra sam­fun­net, tror jeg det får føl­ger også in­nen­for kirke­dø­re­ne, sier Har­sem.

I så måte kan han an­be­fa­le å sette seg ned med et lov­for­slag eller en stor­tings­pro­pori­sjon for å lage en hø­rings­ut­ta­lel­se.

- Del­ta­gel­se i re­le­van­te po­li­tiskem pro­ses­ser på linje med andre sam­funns­ak­tø­rer ut­lø­ser mye re­flek­sjon om disse tin­ge­ne, sier han.

Dagen