Frikirker passive til høring om surrogati
Ingen frikirkelige aktører hadde svart på høringen om straffeansvar for surrogati.
Av 18 instanser som innen fristen forrige uke hadde levert inn uttalelser til regjeringens forslag om å lempe betydelig på straffebestemmelsene for bruk av surrogati, var tre kristne aktører: to biskoper og Kirkerådet.
Jan Harsem har levert flere høringer på vegne av Nordisk Nettverk for Ekteskapet, men denne gangen lot han det være. Juridiske straffesanksjoner er litt på siden av det de jobber med.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han vedgår at kirkesamfunn og kristne organisasjoner også kan ha sine grunner for ikke å ha ytret seg i dette tilfellet, men mener at det er flere saker for tiden som tyder på de kristne trossamfunnene ikke har avklart hvilken plass de mener at kristen tro og verdier skal ha i det offentlige rommet.
- Sekulære krefter vil sende de kristne bak kirkedørene, og dessverre er det tegn på at trossamfunnene lar seg styre, sier han.
Brytningstid
Nå spør Harsem seg om de frikirkelige står i fare for å bidra til ytterligere sekularisering av samfunnet ved å argumentere for nøytralitet på tilsvarende måte som HumanEtisk Forbund.
Jeg tror vi kommer i en brytningstid framover. Den tidligere frikirkeligheten vil møte større utfordringer enn Den norske kirke, sier Harsem.
Etter hans oppfatning undervurderer frikirkelige ledere hvilke konsekvenser det vil ha hvis den kristne tro ikke lenger skal uttrykkes i samfunnets verdigrunnlag, og Den norske kirkes særlige funksjon.
- I mange år har kristen forkynnelse fremhevet det å være relevant i samtiden, men det blir lite konsekvens når vi kommer til konkrete utfordringer, sier han.
- Misforstår utfordring
Harsem oppfatter at frikirkelige ledere har en forestilling om at Den norske kirke fortsatt har et livssynsmonopol som må avvikles. Dermed tror han de misforstår tidens egentlige utfordring.
- For svært mange borgere, også aktive kristne, er det ikke folkekirken, men sekularismen og ateismen som er problematisk. Stålsett-utvalget vil ha profesjonelle livssynsbetjenter som supplerer prester på sykehus og i forsvaret. Frikirkeledere som støtter dette, mangler bakkekontakt. Sykehuspresten gjør en fantastisk innsats og skaper trygghet også for frikirkeledernes egne fotfolk, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han tror også de undervurderer betydningen av at kristne seremonier med lesing av Guds ord inngår i offentlige markeringer, for eksempel da døde soldater kom tilbake til Norge fra Afghanistan.
Utløser refleksjon
Forrige uke sendte Harsem brev til Norges Kristne Råd og alle de kristne trossamfunnene for å høre hvordan de stilte seg til forslaget fra Stålsettutvalget om å ta fra trossamfunn vigselsretten. Foreløpig har bare generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd svart, og han opplyser at de vil komme med sitt syn i en høringsuttalelse innen fristen. Harsem synes det er underlig at NKR ikke har umiddelbare kommentarer til så sentrale spørsmål.
- Det hadde i det minste vært naturlig å vise til rådets egen utredning om vigselspraksis fra 2010, der hovedkonklusjonen var å beholde vigselsmyndigheten kombinert med reservasjonsretten, sier han.
- Mange er nok redd for å trykke kristen moral ned over mennesker som ikke er kristne. Jeg er klar over at en kultur preget av kristendommen ikke frelser mennesker. Men hvis vi trekker oss tilbake fra samfunnet, tror jeg det får følger også innenfor kirkedørene, sier Harsem.
I så måte kan han anbefale å sette seg ned med et lovforslag eller en stortingsproporisjon for å lage en høringsuttalelse.
- Deltagelse i relevante politiskem prosesser på linje med andre samfunnsaktører utløser mye refleksjon om disse tingene, sier han.
Dagen