Fremtidens misjonærer

Vi vil gjerne gratulere Øyvind sland med det viktige vervet som generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han skal forvalte en stolt historie, og vi ønsker ham all mulig lykke til med oppgaven. Selv trekker han frem både gjennomføringen av regionreformen, iverksettingen av ytremisjonsstrategien som generalforsamlingen vedtok i fjor, og å ta vare på organisasjonens unge ledere som viktige utfordringer. Misjonssambandet har mer enn noe annet vært en stor og aktiv ytremisjonsorganisasjon, og det er vårt håp at dette kan fortsette. Samtidig som det er klokt å stadig tenke gjennom hvor og hvordan Verden for Kristus-mottoet kan bli realisert, er det og viktig å sikre rekrutteringsgrunnlaget slik at fremtiden kan bære bud om ny vekst. Misjonssambandets nye generalsekretær møter med en gang utfordringene i forhold de unge lederne som har sluttet i organisasjonen. Vi sitter ikke med den ferdige løsningen, og vi tror ikke det er nødvendig å fortelle Øyvind sland at det er klokt å se nøye på faren for skille mellom generasjonene. Men han er slett ikke den eneste kristenlederen som i våre dager møter brytninger mellom unge og eldre. Disse problemstillingene gjør seg gjeldende både i Den norske kirke, på bedehuset og i frikirkeligheten. Det er en dyp ulykke hvis motsetningene mellom unge og eldre blir forsterket. I stedet bør generasjonene vende hjertene mot hverandre, slik vi leser om hos profeten Malaki. Det er slett ikke noe nytt at unge og eldre har til dels ulike vurderinger. Men siden utviklingen i vår tid på mange områder går langt raskere enn før, kommer også forskjellene mellom generasjonene raskere til syne. Det er ingen grunn til å se smått på konsekvensene av en splittelse langt generasjonslinjene. Dette vil ramme både de unge og de eldre, og det vil totalt sett føre til en ytterligere marginalisering av den kristne menighet i samfunnet. En slik svekkelse er virkelig ikke noe landet vårt trenger. Det bør være svært viktig for alt kristent lederskap å sørge for at den enheten Jesus selv etterlyste, også blir synlig mellom de ulike aldersgruppene innen kristenheten. Det er ikke gitt at dette går av seg selv. Og det er åpenbart ikke slik at den ene gruppen sitter på hele svaret. Hva er løsningen? Det vil nok variere. Noen steder kan unge ledere være i overkant utålmodige, eller for lite forankret i Bibelen. Dermed kan den åndelige dømmekraften være redusert, slik at man ikke ser de negative konsekvensene av endringene man ønsker å gjennomføre. Andre steder kan det være eldre mennesker som lar sine egne vaner være utgangspunktet, i stedet for å lytte til veiledningen fra Guds ord. Det er heller ikke spesielt høyverdig. I begge tilfeller blir det kristne fellesskapet skadelidende. I noen tilfeller kan en løsning være et visst storsinn blant dem som har vært forsamlingenes søyler gjennom mange år. Andre steder kan en like viktig nøkkel være en større fleksibilitet fra dem som nå er unge. Felles for alle er det imidlertid at unge og eldre trenger hverandre. Og at denne enheten ikke er noe man kan ta for gitt.