Frantz og Berit fikk sjelden kongelig heder

Det er ekstra stort å få kongelig heder når man er reisende. Frantz Johansen er trolig bare den andre i rekken som har fått tildelt fortjenstmedalje for sin samfunnsinnsats.

Og det var mer som var sjel­dent da pinse­ven­ne­ne Berit Sten­seth Jo­han­sen (68) ogFrantz Jo­han­sen (69) man­dag fikk Kon­gens For­tjenst­me­dal­je av ord­fø­rer Tore Opdal Han­sen på råd­hu­set i Dram­men. Det er nem­lig ikke ofte at ek­te­par får en slik på­skjøn­nel­se sam­ti­dig.

Samme me­dal­je

Sam­men med kake og kaffe van­ket det ver­bal heder da paret fikk hver sin me­dal­je.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ek­te­pa­ret får he­de­ren for sin inn­sats gjen­nom Stif­tel­sen Euro­pa i fokus, og tolv med­ar­bei­de­re der­fra var til stede i råd­hu­set.

Berit og Frantz har star­tet me­nig­he­ter og hjul­pet utal­li­ge fat­ti­ge i flere land, de siste åra sær­lig i Ro­ma­nia og Bul­ga­ria.

Frantz Jo­han­sen ble viden kjent for ar­bei­det for de så­kal­te kloakk­bar­na i den ru­mens­ke ho­ved­sta­den Bucu­re­sti. Or­ga­ni­sa­sjo­nen hans har star­tet mat­sta­sjo­ner, opp­ret­tet barne­hjem og før­sko­ler, hjul­pet tid­li­ge­re pro­sti­tu­er­te og nar­ko­ma­ne og star­tet sko­ler og yr­kes­sko­ler så vans­ke­lig­stil­te barn og ung­dom­mer kan komme seg opp og fram i livet.

Reisende

- Jeg kom­mer fra en spe­si­ell si­tua­sjon selv, for jeg er født tater, for­tel­ler Frantz Jo­han­sen. - Der­for er det spe­si­elt hyg­ge­lig får meg å få en sånn ut­mer­kel­se. Meg be­kjent er Lud­vig Karl­sen den enes­te ta­te­ren som har fått Kon­gens for­tjenst­me­dal­je tid­li­ge­re. Der­for er dette spe­si­elt moro, sier Jo­han­sen til Dagen. Folkegruppen som tidligere ble kalt tatere blir i dag omtalt som reisende eller romani.

Han roser sin uunn­vær­li­ge kone. De har ut­fylt hver­and­re gjen­nom 40 års inn­sats.

- Jeg er den som slen­ger opp alle bal­le­ne, er den vi­sjo­næ­re og hop­per ut i det. Hun hol­der styr på det hele. Det er ar­beids­de­lin­gen. Jeg er nes­ten all­tid på reise, hun ad­mi­ni­stre­rer kon­to­ret i Dram­men. Vi har ut­fylt hver­and­re i alle disse åra, og det jeg satte mest pris på, var at også hun ble satt pris på. Jeg har fått pri­ser før, men da er det bare jeg som har fått, for­tel­ler Frantz Jo­han­sen som ten­ker at det er mange andre som godt kunne vært på­skjøn­net for godt ar­beid. Der­for er han takk­nem­lig og ydmyk.

- Den førs­te fø­lel­sen min er at jeg ikke er ver­dig denne me­dal­jen. Det er mange andre som har gjort bra ar­beid og som er bedre skik­ket til å få den. Men jeg er vel­dig glad og be­geist­ret for at noen har lagt merke til ar­bei­det.

- Og dere gir dere ikke?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Nei, vi fort­set­ter som før. Det er et om­fat­ten­de ar­beid som kre­ver mye inn­sats og mange folk, sier han.

Ikke minst er det mange med­ar­bei­de­re i lan­de­ne der stif­tel­sen ope­re­rer, og na­sjo­na­le med­ar­bei­de­re der har ut­bredt virk­som­he­ten vi­de­re. Me­nig­hets­ar­beid og so­si­alt ar­beid går hånd i hånd, og i Spa­nia er det bygd opp 1300 me­nig­he­ter siden 1973. I Ro­ma­nia er det blitt 350 me­nig­he­ter, i Bul­ga­ria 530.

- Er dere for­nøyd?

- For­nøyd blir man jo aldri. Vi vil all­tid være på hug­get etter å få ut­ret­tet enda mer. Men vi er takk­nem­li­ge for at det som har skjedd, sier Jo­han­sen.

DAGEN