Fra stikkball til skriftemål i 150 år

«Skolen er kristen, den er privat, den legger vekt på kunnskap og orden. Og den innbiller seg, ufattelig nok, at barna har en sjel. Når en slik skole løfter innvandrerbarn til å bli best i landet, er det irriterende».

Det skriver Gerhard Helskog på Den katolske kirkes hjemmesider om St. Sunniva skole i Oslo. Rektor Birgitte Moltubakk bekrefter at skolen gjør det skarpt på nasjonale prøver, til tross for at 65 prosent av elevene er minoritetsspråklige og 20 prosent får forsterket norskopplæring. De 544 elevene kommer fra 40 ulike nasjoner.

Innvandrerbarn var nettopp grunnen til at St. Sunniva så dagens lys.

LES OGSÅ: Mer enn en skole

Det begynte med soknepresten i St. Olav som anmodet franske St. Josephsøstre om å komme til Norge for å undervise italienske innvandrerbarn i Oslo. Det var for 150 år siden. På grunn av søstrenes nasjonalitet ble skolen først kalt Den franske skolen, deretter Menighetsskolen og til sist St. Sunniva, etter den irske kongsdatteren som drev i land på Selja og bygget kirke der.

Ser hele barnet

St. Sunniva er så populær at ledelsen må avvise nesten like mange som det antall som får skoleplass hvert år. Halvparten av plassene er forbeholdt katolikker.

– Det betyr at vi at vi må avvise mange barn av katolikker også. Derfor er det behov for flere katolske skoler. Ikke bare for å betjene ”våre”, men fordi samspillet mellom katolikker og elever fra samfunnet for øvrig er så spennende, sier rektor Moltubakk. - Vi har satt oss som mål og mener vi er flinke til å utvikle og ta vare på hele barnet, ikke bare de faglige sidene. Mange foreldre velger oss av den grunn. Det blir en god spiral. Fordi de har forventninger til oss, strekker vi i staben oss tilsvarende.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

– Vi er dessuten en verdibasert skole og fokuserer på den åndelige dimensjonen. Det betyr ikke at vi ikke tar imot elever med annen livssyns-bakgrunn, men på informasjonsmøtene orienterer vi nye foreldre som har søkt om hva vi tilbyr og forventer. Vi har muslimer blant elevene og som er med når det er bønn og messe. Muslimske foreldre er glad vi står for noe og oppfordrer barna til å be på sin måte og til sin Gud. Det er ikke noe problem. Vi driver ikke indoktrinering, men er medmennesker med en tro.

Søstrene ber

St. Joseph-søstrene som opprinnelig drev skolen, er nå alle pensjonister. Et tyvetalls av dem bor i en kommunitet på Grefsen.

– Vi på skolen har fortsatt sterk tilknytning til dem, selv om de ikke er synlige i gangene her. Alle klassene har en søster som ber spesielt for dem. Henne er det bilde av i klasserommet.

– Fordi søstrene ikke lenger er her, må vi jobbe litt ekstra for å opprettholde den katolske tradisjonen, sier Birgitte Moltubakk.

Skolen har utvidet timetall og en egen læreplan i kristendom. Det henger fortsatt kors i alle klasserom og hver skoledag starter med klassevis bønn. En gang i måneden har hver klasse messe i skolens egen kirke, St. Joseph. Alle ikke-katolske lærere får en innføring i katolsk tro og liturgi, og i tillegg en katolsk fadder den første tiden. Av 80 ansatte er rundt 20 prosent katolikker. En egen skoleprest inngår i staben.

– «De barna som ønsker det, kan gå fra stikkball til skriftemål», skriver Gerhard Helskog. Stemmer det?

– I teorien ja, smiler St. Sunniva-rektoren.

– I advents- og fastetiden tilbyr vi skriftemål. Etter en kort andakt i kirken lar vi det være stille for meditasjon og for dem som ønsker det, skriftemål. Det er faktisk så mange at vi må kalle inn flere prester for å møte behovet.

Ingen elite

St. Sunniva er ingen eliteskole. Det er en myte, forsikrer Moltubakk. – Vi tar riktignok skolepenger, men ikke mer enn at vi har barn fra alle samfunnslag og fra hele Oslo. Vi har elever som bruker en time morgen og ettermiddag på skoleveien.

– Hva er du mest fornøyd med på St. Sunniva?

– Den gode atmosfæren. Kollegene som vil og får til mye tross økonomiske begrensninger.

– Den største utfordringen?

– Økonomien er alltid utfordrende. Å fornye oss og være med i tiden. Det er en særskilt utfordring for privatskoler, som ikke har det nettverket og støtteapparatet som de offentlige skolene har. Vi savner den sterke skoleeieren. Samtidig gir det oss en unik frihet.

– Du slutter som rektor etter dette skoleåret. Hvilke kvalifikasjoner bør din etterfølger ha?

– Vedkommende må ønske å lede nettopp St. Sunniva, drive skolen framover. Om han eller hun ikke er katolikk, må man innhente kunnskap om og være lojal mot den katolske tradisjonen. For øvrig er det bare å glede seg til å administrere en særdeles spennende skole!

150 år

150-årsjubileet vil bli markert flere ganger i løpet av året. 2015 var helt ferskt da St. Sunniva innbød til jubileumsmesse i Trefoldighetskirken. 25.april blir det jubileumskonsert i Konserthuset, 17.mai går skolen aller først i toget, 15.oktober blir det åpen dag før jubileet avrundes med julesangaften 10.desember. DVD og bildebok er også på gang.