Forsvarsløs
Jeg vil ikke forsvare Gud, jeg vil ikke gå mellom deg og Gud. Men jeg vil stå ved din side så du kan se hvordan Jesus døde på korset for deg.
Jeg vet jeg har skrevet denne andakten før. Men nå skriver jeg på nytt.
Om du sier at ting i livet er blodig urettferdig, at du har lidd for mye, at det ikke kan være noen Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da vil jeg ikke gå imellom og forsøke å forsvare Gud. Nei, jeg står heller ved din side, slik at jeg ikke skygger for Jesus. Han trenger ingen forsvarer.
Hele poenget er at han virkelig ble utlevert. Han var virkelig forsvarsløs. Hvorfor skulle jeg da forsvare Ham?
Han valgte å ta imot pine og skam og død. Et meningsløst raseri av mørke kom mot ham. Og midt i alt ropte han, «min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?».
Jesus døde ikke på korset fordi ting var greit og i orden. Ikke fordi det skulle være mening med alt ondt.
Ikke fordi vi skal trykke ned smerten over våre egne feil. Heller ikke fordi vi skal glatte over det andre har gjort mot oss.
Nei, det motsatte skjedde. Alt det onde, både det som rammer oss, og det som kommer fra oss, rammet Ham.
Jesaja sier at ved de sårene Jesus hadde da han hang på korset, ble vi helbredet (Jesaja 53).
Jeg vil ikke forsvare Gud, jeg vil ikke gå mellom deg og Gud. Men jeg vil stå ved din side så du kan se hvordan Jesus døde på korset for deg.
