«Først og fremst er vi kristne»
Vær stolt av evangeliet! Ikke bare når vi er i den kristne forsamling, men at dette blir en naturlig og topp prioritert del av vår identitet.
For om lag fem år siden ble en småbarnsfamilie fra Syria intervjuet i Stavanger Aftenblad. De hadde flyktet fra sitt fedreland til Norge som følge av borgerkrigen. Da denne familien skulle presentere seg, ble de spurt om sin bakgrunn. Svaret de gav har brent seg fast i minnet. De svarte: «Først og fremst er vi kristne.»
Jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med den interessante artikkelserien Dagen har hatt denne høsten om hvordan det er å være kristen i Norge i vår tid og hva som særpreger norske bekjennende kristne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Familien fra Syria hadde sikkert med seg en åndelig bagasje fra sitt hjemland. Og det gjorde at det var helt fundamentalt for dem å fremheve at ingenting var viktigere for deres identitet og bakgrunn enn at de var kristne. Jeg tror vi norske kristne har mye å lære her. Trenden synes å være en økende privatisering av vår kristne identitet.
Ganske mange i vår tid synes å mene at «dere må gjerne være kristne, men ikke si det til noen. Hold det for dere selv.» Men Bibelen sier noe annet - blant annet i Rom 1,16: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»
En av Norges fremste misjonærer gjennom tidene, Annie Skau Berntsen, fortalte en gang om at begynnelsen av dette verset var oversatt noe annerledes i en engelsk bibeloversettelse hun benyttet. Der het det: «Jeg er stolt av evangeliet.» Denne holdningen må vi benytte i vår hverdag.
Jeg vil gjerne sende oppfordringen og oppmuntringen videre. Vær stolt av evangeliet! Ikke bare når vi er i den kristne forsamling, men at dette blir en naturlig og topp prioritert del av vår identitet.
Kristendommen har bragt enorm velsignelse over vårt folk og vårt land gjennom de siste århundrer. Vi er mange som ønsker at dette skal fortsette. Og det må være et inderlig ønske og bønn at vi blir mange flere. Et viktig bidrag i så måte er en økende bevissthet blant bekjennende kristne om hva som er viktig og hva som er mindre viktig.
Dette er langt mer enn noe vi er interessert eller engasjert i. Det er et nytt sinn som vi av nåde alene får del i ved samfunnet med vår Herre og Frelser – Jesus Kristus. «Først og fremst er vi kristne.»
