Forsamling – eller etterfølgere?
Det fortelles at da pastor Jeremiah Steepek skulle overta som pastor i en menighet på 10.000 medlemmer, kledde han seg ut som en uteligger og møtte opp utenfor menighetens lokale i god tid før møtet begynte.
Han gikk rundt der mens kirken fyltes av folk, men bare tre av 7–10.000 sa hallo til ham. Han spurte folk om noen mynter til å kjøpe mat for, men ingen ga ham noe. Så gikk han inn i lokalet for å sette seg ned fremme, men forsamlingen ba ham være så snill å sette seg bakerst. Han hilste på folk, men fikk stirrende og stygge blikk tilbake, folk så på ham og dømte ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter kunngjøringene gikk en av eldstebrødrene til talerstolen: – Vi vil nå introdusere dere for menighetens nye pastor, Jeremiah Steepek, sa han, og forsamlingen klappet med glede og forventning. Men klappingen stoppet raskt da uteliggeren på bakerste benk reiste seg og begynte å gå oppover midtgangen. Fremme på plattformen rakte eldstebroren ham mikrofonen.
Jeremiah Steepek ventet en liten stund, så siterte han fra Matteus 25. Ord som: «Jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst og dere gav meg å drikke… og Alt det dere gjorde mot en av mine minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot meg.»
Så fortalte Steepek forsamlingen hva han hadde opplevd denne morgenen. Mange begynte da å gråte – og mange hoder bøyde seg i skam.
