Forkynnelse hører ikke hjemme i fellesskolen

Det er ikke realistisk med flere religioners seremonier inn i skolen, og om det var mulig så ville ikke det gjort forkynnelse i fellesskolen noe bedre.

Først og fremst ønsker jeg å rette opp en misforståelse Kristoffer Eknes ser ut til å sitte igjen med etter å ha lest hva jeg skrev i Dagen:

Det er ikke slik at det er irrelevant hva det alternative opplegget er – problemet er at jeg har mistet troen på at vi kan få alle skolene til å lage gode opplegg. For som jeg skriver er de alternative oppleggene altfor ofte under pari. Uten at det ser ut til at vi klarer å få skolene til å følge dette regelverket som de har hatt snart ti år på seg til å sette seg inn i.

Dernest er det viktig for meg å se på realismen knyttet til dette med å få flere religioners seremonier inn i skolen. Det er rett og slett ikke realistisk i de aller fleste steder i Norge å få flere livssyn inn i skolene. Det er for langt til nærmeste buddhistiske tempel, for langt til nærmeste synagoge, for langt til nærmeste bahaitempel, for langt til nærmeste lokallag i Human-Etisk Forbund, for langt til nærmeste moské og så videre. For ikke å snakke om andre og mindre religioner, eller retninger innenfor hver religion. Enten det er snakk om den katolske kirken, en av de ortodokse kirkene, forskjellige muslimske retninger, forskjellige frikirker, eller sikhtempler.

De aller fleste skoler i Norge befinner seg ikke i en nærhet til noe særlig annet enn statskirken, og kanskje en annen luthersk menighetstype. Noe som ikke gjør det realistisk med verken besøk til eller besøk fra alle de andre religionene og/eller trosretningene. Det er vanskelig å tenke seg at dette vil være realistisk selv for bare noen få av religionene. Og hvem skal representere den gruppen som øker mest, de ikke-organiserte?

Når det er sagt kan jeg jo forutsette at dette er mulig å gjennomføre i stor nok grad slik at dette kan fungere på god måte. Selv med den forutsetningen i bunnen, så gjør ikke de religiøse ritualer i skolen noe bedre. Forkynnelse har rett og slett ingen plass i en fellesskole som skal samle alle elevene. Dette vil være splittende for elevmassen, det ser vi allerede i dag med den nåværende ordningen. Deltagelse og utøvelse av religiøs tro som strider mot ens filosofiske overbevisning blir ikke bedre av at det gjennomføres flere ganger eller hos flere forskjellige trossamfunn eller livssyn.

Slik deltagelse vil være problematisk for mange kristne, det vil være problematisk for mange som har andre livssyn, og det vil være problematisk for mange av livssynene å inkludere ikke-troende/annerledestroende/feiltroende i sine ritualer. For det er det som du argumenterer for, at alle sammen skal være deltagere i forskjellige religiøse ritualer – ikke kun besøk som i dag allerede er fullt mulig å gjennomføre i religionsfaget. Det er ikke slik at vi trenger å delta i ritualer for å lære om eller få innsikt i religiøs praksis, eller for å lære om religionene.

Faktum er jo at den største trusselen mot god faglig innsikt i andre religioner og livssyn er det denne regjeringen som har stått for. Gjennom reduksjonen av undervisningstiden i religionsfaget i grunnskolen som er mulig å bruke på andre religioner, livssyn og temaer enn kristendommen. Der det tidligere var slik at kristendommen kunne få en faglig andel på 34 prosent i faget har man nå som lærer måtte bli tvunget til å undervise kristendommen i cirka 50 prosent av tiden, uavhengig av om dette var tid som var nødvendig å bruke for å oppfylle kompetansemålene eller ikke.

Forkynnelse er ikke nødvendig for å få innsikt i religioner eller religioners praksis, ei heller er det realistisk å få inn nevneverdig flere religioner og religiøse retninger inn i skolen – da synes jeg det blir litt kunstig å argumentere for fortsatte skolegudstjenester via en potensiell økning i antallet religiøse seremonier i skolen i noen få byområder.