Forholdet mellom dåp og nattverd
I et innlegg i Dagen 19.8. kommenterer Knut Lid det jeg skrev om nattverd for udøpte. Slik jeg oppfatter ham, er han enig i mitt hovedpoeng.
Vi må ikke gjøre nattverddeltagelse til en belønning for hverken kristnes eller muslimers Jesus-fromhet.
Vi inkluderes i det kristne fellesskapet i kraft av Jesu død og oppstandelse. Troen hviler derfor i de sterke og ubetingede løftene som er knyttet til Jesu frelsesverk. Dette er det viktig å holde fram.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derimot mener Lid jeg i dette innlegget skriver for lite om forholdet mellom luthersk og romersk-katolsk teologi, og om etiske og teologiske kriterier for uverdig nattverdfeiring.
Mitt poeng i denne sammenheng var imidlertid å få fram at det gjennom kirkens historie har vært økumenisk enighet om at det er dåpen som inkluderer mennesker i det kristne trosfellesskapet. Jeg håper at det er en enighet vi kan fastholde. Det betyr ikke at vi er enige om alt.
Etiske og læremessige kriterier for rett nattverdfeiring er en utfordrende problemstilling hvor det ofte er blitt gjort feil. Som Lid peker på, er det ingen tvil om at både 1 Kor 11 og andre NT-tekster løfter fram slike kriterier.
Dette får ikke alltid den vekt det skulle ha. Det er imidlertid heller ingen tvil om at dette har blitt misbrukt ved at krav om konformitet med bestemte livsstils- eller fromhetskriterier i praksis har virket ekskluderende.
Om begge disse problemstillingene har jeg ytret meg forholdsvis utførlig i andre sammenhenger. I stedet for å gjenta dette, vil jeg vise interesserte til FBBs hjemmeside www.fbb.nu. Der vil en finne en utredning om kriterier for bedømmelse av rett og vrang lære som jeg har vært med på å lage, og et foredrag om utfordringen fra den romersk-katolske kirke som jeg har holdt.
