Foreldrenes lommebok skal ikke avgjøre
Friskolene ønsker ikke å være et tilbud reservert for elever med økonomisk ressurssterke foreldre.
Nå må landets politiske ledelse ordne opp slik at de friskolene som tilbyr internat ikke bare blir et tilbud for de med høy inntekt.
I desember fikk Kongshaug Musikkgymnas den beskjeden de ikke ønsket fra Skatt Vest. De får ikke lenger momskompensasjon for internatdrift. Ikke bare risikerer de å miste kompensasjonen for et nybygg. De risikerer også å måtte etterbetale minst seks millioner kroner for det de etter Skatteetatens mening skulle ha betalt de siste ti årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ga i forrige uke beskjed om at hun ikke var innstilt på å behandle saken politisk. Dermed er det i første omgang opp til Stortinget å løfte saken opp på politisk nivå.
Friskolene er vant til å håndtere skiftende rammebetingelser. Lovverket blir rett som det er justert for å passe inn i den politiske agendaen til det til enhver tid rådende flertall. Det sier seg selv at det er utfordrende å sikre langsiktig drift når forutsetningene forandrer seg.
Etter privatskoleforliket fra 2007 har selve grunnlaget for friskolene vært stabilt. Den sittende regjeringen har ikke ønsket seg tilbake til den loven som ble innført da Kristin Clemet (H) var skoleminister i regjeringen Bondevik II. Men det betyr ikke at disse skolene befinner seg i fredelig farvann.
For nærmere 2.000 elever på internatskoler var det nedslående nyheter de fikk, først fra Skatt Vest og senere fra finansministeren. Kongshaug-rektor Oddvar Rotvik sier i dagens avis at Kongshaug ikke er nedleggingstruet på grunn av den varslede endringen.
Men han legger ikke skjul på at ekstraregningen påfører skolen betydelige økonomiske utfordringer. For andre skoler kan situasjonen være enda vanskeligere.
Selve retten til å drive friskoler har solid juridisk forankring. Men finansieringen er et stadig tilbakevendende tema for politisk debatt. Det bør være mulig at finansieringen av disse skolene nærmer seg ytterligere modellen for finansiering av offentlige skoler.
Et av debattens store paradokser, er at de partiene som med friskoler frykter klasseskille og segregering, samtidig bidrar til dette ved at de ikke vil finansiere friskolene mer enn de gjør i dag.
Friskolene ønsker ikke å være et tilbud reservert for elever med økonomisk ressurssterke foreldre. Dette gjelder også de skolene som tilbyr internat. Men det synes ganske opplagt at økt elevbetaling blir svaret dersom Skatteetatens nye vurdering skal legges til grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om den praksisen som har blitt fulgt til nå skulle vise seg å være uholdbar, håper vi politiske myndigheter klarer å finne andre ordninger som bidrar til at skoler som Kongshaug Musikkgymnas fortsatt kan være et godt tilgjengelig tilbud for elever fra hele landet.
Og at det ikke skal være størrelsen på foreldrenes lommebok som avgjør hvorvidt det er mulig å bli elev der.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
