«For at hver munn skal tie»

Når loven av­slø­rer oss, er Kris­tus vårt enes­te håp.

«Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele ver­den stå skyl­dig for Gud» (Rom 3:19).

Det var møte­se­rie. Ta­le­ren hadde fram­holdt noen al­vor­li­ge av­snitt fra Bi­be­len. Bud­ska­pet ble nær­gå­en­de. Til­hø­rer­ne kjen­te seg ram­met. I en sam­ta­le etter­på sa én: «Jeg har syn­det mot alt han sa.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hva er dette?

Det er loven som vir­ker i hjer­te­ne. Guds lov. Når den for­kyn­nes og til­hø­re­ren kjen­ner seg av­slørt, er det to ut­vei­er: Å flyk­te unna og for­sva­re seg, eller å inn­røm­me og «legge seg flat». Det er det siste som Gud øns­ker med loven. Han vil at «hver munn skal tie» - det vil si at en skal gi Gud rett og ikke for­sva­re seg.

Denne mål­set­tin­gen har Gud over­alt der den krist­ne mi­sjo­nen går fram i ver­den. «Hele ver­den skal bli skyl­dig for Gud.» Det er bare slik vi kan se at vi tren­ger Jesus. At han er mer enn en lærer og vei­vi­ser. Vi ser at vi tren­ger ham som frel­ser. Og det er det han fram­for alt vil være for oss.

Pre­di­kan­ten Spur­ge­on sa en­gang: «Jesus er en vir­ke­lig frel­ser for vir­ke­li­ge syn­de­re.» Dette hadde han selv hatt behov for å høre. Og det er godt å høre det også i dag. Når loven av­slø­rer oss, er Kris­tus vårt enes­te håp. Og det hol­der.

DAGEN