Folketomme begravelser

I denne avisen har vi vært kritiske til mange av komikeren Kristopher Schaus mediestunt. Men Schau er tydeligvis også en mangefasettert person som kan mer enn å provosere.
Rett før helgen kom kjendisens første bok ut. Den har tittelen «På vegne av venner» og har et tema som vel er noe av det fjerneste fra humor man kan tenke seg: Folketomme begravelser.
Utgangspunktet for boken var en reportasje i Aftenposten om begravelser besørget av kommunen. Myndighetene tar nemlig på seg ansvaret med å begrave en person dersom vedkommende ikke har kjente etterlatte eller venner. Resultatet blir som oftest en begravelse der det ikke møter opp noen. Prest, organist og begravelsesagent gjennomfører likevel en helt ordinær seremoni. Salmer synges og minnetale avholdes. Men kirken er altså tom.
Dødsannonsene for slike kommunale begravelser er alltid signert med den nesten morbide hilsenen «på vegne av venner». Derav bokens tittel.
Schau ble så berørt av avisartikkelen at han følte behov for å gjøre noe. Han grunnet litt på det, og kom frem til at den beste måten ville være å gå i disse bisettelsene der det ikke kommer noen andre.
På fire måneder fra januar til april i år oppsøkte han 25 slike begravelser i Oslo. Resultatet har blitt en alvorlig bok om ensom død.
I boken beskriver han flere spesielle hendelser. I en av begravelsene var avdøde en 44-årig mann med unorsk navn. I den bisettelsen møtte det ikke engang opp en prest, siden ingen visste hvilken religion mannen tilhørte. Schau endte opp med selv å kaste jord på graven og komme med en siste hilsen.
I en annen gravferd var det en 74-åring som skulle begraves. Han døde på julaften i leiligheten sin, men ble først begravd i slutten av april.
- Han lå død i leiligheten sin i over tre måneder før noen oppdaget ham. Det var nesten så man ikke ville trodd på det om man hadde hørt om det, sier Schau til Dagsavisen.
Vi synes at Kristopher Schau her har gjort en ubehagelig, men meget viktig jobb. Vi kan ikke se det på annen måte enn at folketomme begravelser er et alvorlig sykdomstegn for samfunnet vårt.
Norge er kanskje verdens rikeste land. Men gode materielle kår er tydeligvis ingen kur mot vår tids store folkesykdom, ensomheten. Den virkelig store rikdommen er og blir det å ha familie, venner og folk som er glad i deg og bryr seg om deg.
Begravelsesseremoniene i de folketomme kirkene, som Schau skildrer, blir på en måte en messe for fortvilelsen og sorgen over det å leve og dø alene.
Kristopher Schau finner ingen svar i prestenes ord om oppstandelse og evig liv. Dermed blir «På vegne av venner» en bok som nøyer seg med å stille diagnosen.
Det er selvfølgelig viktig i seg selv. Men for troende mennesker bør Schaus bok også fungere som vekker til å gjøre enda mer for å strekke oss ut til vår neste. Ensomme mennesker er ikke først og fremst myndighetenes ansvar, men vårt.
Det kristne evangeliet har også en sosial side. La oss vise den frem enda sterkere.