– Folk står ikke nødvendigvis i kø når vi åpner opp

Etter nærmere ett år med restriksjoner knyttet til korona er det mange som spør seg hva som vil skje med kirken når pandemien er over. En av dem er Egil Morland, professor emeritus ved NLA Høgskolen.

I et innlegg i Dagen fredag introduserer han begrepet «koronamutert gudstenestepraksis».

10-tallet ikke nådd

Når viruset muterer, er det ikke så godt å si hvilken vei det tar. Mutering fører til ytterligere nedstenging, økt frykt og endret praksis. Slik er det også med samlingene i Guds hus. De muterer også, mener han.

«Ein ny, stygg variant kom - på våre kantar sist helg, då vi kunne vera inntil 10 personar til stades i gudstenesta. Tanken dreg både i retning av dei siste dagars heilage og til kampen mellom Gud og Abraham om dei inntil ti rettferdige i Sodoma. Gudstenestepraksisen er no så infisert at 10-talet sundag morgon ikkje var nådd,» skriver han.

Morland gir et eksempel fra en gudstjeneste han deltok på. Selv om det kun var lov med ti fremmøtte, opplevde han at det fortsatt var plass til flere kvelden før.

Neste dag møtte ni fram i kirken i tillegg til de ni tilsatte og frivillige som sto for gudstjenesten.

Sist søndag fulgte han en digital gudstjeneste fra en av Bergens menigheter. Der var åtte personer innom.

– Du kan se på skjermen hvor mange som går ut og inn, forklarer han.

Shoppingkultur

Morland mener at det han så minner mer om en shoppingkultur enn innlevelse og fellesskap.

Professoren understreker at han ikke er ute etter å kritisere gudstjenestene og måten biskoper og andre har fulgt direktiver på. Innlegget skyldes heller en frustrasjon over regelen om at det ikke er mulig å samle mer enn ti deltakere til gudstjeneste.

– Varsellampene bør lyse når man med så få deltakere kan melde seg på kvelden før. Hva vil skje når det ikke lenger er regjeringen Solberg eller Folkehelseinstituttet som gir god samvittighet for ikke å gå til gudstjeneste, spør han.

Flere ledige

Dagen har vært i kontakt med flere menigheter som har arrangert gudstjenester med ti deltakere de siste to søndagene. Flere forteller at det fortsatt var ledige plasser på gudstjenesten.

Fungerende sokneprest Oddbjørn Stuhaug i Årstad menighet i Bergen opplyser at de hadde lagt opp til to korte gudstjenester med nattverd.

– Det kom sju, og det ble ikke noen gudstjeneste nummer to, forteller han.

Han tror påmelding er et ekstra hinder for folk.

– Samtidig merker vi jo at folk ikke nødvendigvis står i kø og venter når vi åpner opp, sier han.

Han spør seg om det er vaner som har endret seg eller om folk bare er engstelige.

– Det blir spennende å se hvilke endringer koronaen har ført til når alt dette er over, sier han.

Tre gudstjenester

I Slettebakken kirke i Bergen ble det arrangert tre gudstjenester sist søndag. Det var sju på den første og ni på de to siste. I tillegg hadde menigheten dåpsgudstjeneste for en konfirmant. Der var de ti.

– Vi vurderer fra søndag til søndag om det blir gudstjeneste. Forrige søndag spilte vi inn en kort gudstjeneste på nett, opplyser kapellan Lars Petter Eide.

Sandvikskirken i Bergen har hatt tre gudstjenester de to siste søndagene. Samtlige har vært fullsatt.

– Til sammen var vi rundt 45 personer, skriver sokneprest Sverre Langeland i en tekst- melding.

Sokneprest Hans Jørgen Morvik i Mariakirken i Bergen opplyser at det var flere på gudstjenesten sist helg enn helgen før.

– Det tyder vel på at folk har fått med seg hvordan det gjøres, sier han.

Åtte personer fikk melde seg på hver av gudstjenestene.

– Grunnen er at det alltid dukker opp noen som ikke har fått det med seg, forklarer han.

Fire av fem

Fire av de fem gudstjenestene han hadde ansvar for var fullsatt. Den siste ble kuttet ut.

Ifølge Morvik var det satt opp ti gudstjenester i sentrumsmenighetene den første helgen med ti deltakere.

– Vi har vel ikke hatt problem med at det har kommet så mange flere som ville inn. Folk har spredt seg godt og tatt signalene. Så er det selvsagt mange som lar være å gå fordi de ikke synes det blir noe særlig med kun ti deltakere.

Soknepresten skulle ønske det var mulig å samle i alle fall 50. Som prest opplever han at det er en utfordrende formidlingssituasjon å tale til ti personer som sitter med god avstand til hverandre.

Må si nei

Også sokneprest Gunn Berit Guldbrandsen i Nygård kirke i Bergen håper at det snart skal være lov å samle flere snart - i alle fall 50.

– Hos oss må vi si nei til folk som ønsker å komme til gudstjeneste. Vi har også sagt nei til folk som har kommet uten å ha meldt seg på, sier hun.

I Fister kirke i Ryfylke arrangerte de en kombinert inne-og utegudstjeneste sist søndag. Det er tre kirker i Hjelmeland kommune, og alle har gått til anskaffet bålpanne.

På parkeringsplassen utenfor kirken var det satt opp høytaler og bord med kors, bibel og lys. Gudstjenesten startet ute, men etter hvert kunne de rundt 45 fremmøtte gå inn puljevis ti og ti for å ta imot nattverd i kombinasjon med salmesang og tekstlesing. Hele gudstjenesten ble avsluttet med velsignelsen ute.

– Det var et tydelig behov for å møtes. Folk minglet og snakket sammen, forteller sokneprest Sigrunn Hagen Andresen, som tror at de vil fortsette med det samme konseptet så lenge det er lov å bare samle ti inne.

– Jeg vil faktisk oppfordre andre til å gjøre det samme, sier hun.

Problematisk tall

På Karmøy har en del menigheter valgt å feire gudstjeneste ute, ifølge prost Ove Sjursen. Noen steder har de valgt å ikke feire gudstjeneste fordi ti er et problematisk tall.

– Ti personer utgjør ikke en forsamling, og hvem skal de ti være? Vanligvis vil det være mange flere til gudstjeneste, sier han.

Selv har han holdt friluftsgudstjeneste de siste to søndagene. Selv om det snødde litt under den første, var det en god måte å samles på, mener han.

– Den største frykten er at vi skal bli opphav til at smitte brer seg, men når man er ute kan man senke skuldrene litt, sier han.