Flere søker til sorggrupper i Den norske kirke

Sorggrupper brer om seg i Den norske kirke, viser ferske tall. Da Gro Elisabeth Ekra ble skilt etter 18 års ekteskap kjente hun på skyld og skam, men fikk hjelp gjennom en av kirkens sorggrupper.

- Etter 18 års ekteskap der vi hadde tre barn sammen, føltes det som hele verden raste sammen da jeg ble skilt, forteller Ekra. Hun gikk først i privat terapi, men valgte etter hvert å bli med i en sorggruppe i regi av Kirken fordi hun tenkte at det ville være mer rom for å dele tanker og følelser der.


FAKTA OM Sorggrupper:I tilstandsrapport for Den norske kirke som ble publisert nylig går det fram at sorggrupper er et forholdsvis nytt tiltak i regi av Kirken, som har spredt om seg. I 2011 hadde Den norske kirke totalt 615 sorggrupper.«Det må bety at det finnes et behov for slike grupper og at dette er et område som det offentlige velferdsapparat ikke dekker fullt ut», står det i rapporten.

Tillitserklæring

Biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg ser det som en enorm tillitserklæring at mennesker i sårbare faser vender seg til kirken.

- Det er fantastisk hvis vi kan være til hjelp, for det betyr jo at vi fungerer. Det sier noe om den posisjonen Den norske kirke har, mener hun.

I tilstandsrapport for Den norske kirke som ble publisert nylig går det fram at sorggrupper er et forholdsvis nytt tiltak i regi av Kirken, som har spredt om seg. I 2011 hadde Den norske kirke totalt 615 sorggrupper.

«Det må bety at det finnes et behov for slike grupper og at dette er et område som det offentlige velferdsapparat ikke dekker fullt ut», står det i rapporten.

Riksaasen Dahl påpeker at kirken treffer nesten halve befolkningen via begravelser og sørgesamtaler og at prestene dermed får en veldig erfaring i å møte folk i sorg.

- Basert på den erfaringen har vi de senere årene prioritert å følge opp med tilbud om sorggrupper. Men det er jo ingen annen instans som har så mye erfaring med å møte sørgende som kirken, sier hun.


Samlivsbrudd

I kirkene i Asker og Bærum har de lenge hatt sorggrupper for folk som har opplevd samlivsbrudd. Tilbudet har fått tittelen «Sorgen det ikke sendes blomster til».

Stein Hardeng, høgskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole og tidligere generalsekretær i Kirkens Familievern, har ledet arbeidet i 21 år. Han kan rapportere om et stort behov.

- Kirken vier jo mennesker. Da bør den også stille opp med samlivskurs for å forebygge samlivsbrudd og være der for dem som ikke får det til, mener han.

Siden -91 har nærmere 450 gått på denne typen kurs i regi i av Kirken. Tre fjerdedeler har vært kvinner.


Alle er velkommen

- Hvilke tilbakemeldinger får dere på at gruppene arrangeres i regi av Kirken?

- Overveiende positive. Alle er velkommen, uavhengig av kirketilknytning og bosted. Diakonien spør ikke om hvem folk er eller hvor de kommer fra, men etter hva de trenger, sier han.

Gro Elisabeth Ekra hadde vært skilt i to år da hun omsider meldte seg på en sorggruppe i regi av kirken i Bærum. Da skilsmissen var et faktum ble hun deprimert og fikk alvorlige identitetsproblem.

- Det var en stor tapsopplevelse. Felles for mange samlivsbrudd er at man kjenner på skyld og skam for at man ikke klarte å fortsette samlivet. Særlig gjelder det for kristne, tror jeg. Samtalene i gruppen hjalp meg å snakke om disse tingene og lytte til de andre.

- Hvordan opplevde du gruppesamlingene?

- Svært positivt, ikke minst fordi vi hadde gode gruppeledere som tok styringen i arbeidet med prosessen. Det opplevdes godt å kunne dele ærlig og åpent om det vi hadde opplevd, og bli lyttet til.

Samlingene hjalp meg å normalisere samlivsbruddet. Jeg var ikke alene om å ha det vanskelig. Gruppen ble en hjelp i arbeidet med å få selvrespekten tilbake, og til å gå videre. De månedene gruppen varte lærte meg mye. De ga meg kunnskap som jeg tok med meg videre.


Rom for å dele

Da skilsmissen var et faktum, var Ekra fullt klar over at menigheten hadde sorggrupper for folk i hennes situasjon, men fordi hun hadde sittet i
menighetsrådet tidligere og vært aktivt med i kirken, opplevdes terskelen for høy i starten.

- Men etter hvert som tiden gikk, ble det naturlig å oppsøke gruppen. Som kristen tenkte jeg at det ville være mer rom for å dele tanker og følelser der, forteller hun.

Atle Dyregrov, spesialist i klinisk psykologi, sier at Kirken gjør mye godt sorgarbeid, selv om en del av de som kommer dit kan ha forventninger som de ikke får møtt.

Sammen med sosiologene Iren Johnsen og Kari Dyregrov har han nettopp utgitt en ny håndbok for sorggruppeveiledere. Dyregrov viser også til Sorgportalen som ble opprettet i november i fjor. Der har rundt 300 sorggrupper registrert seg.

- De fleste av dem er i kirkelig regi. Det offentlige har ikke tatt godt nok ansvar for sorggrupper, mener Dyregrov.


Normal reaksjon

- Hva er årsaken til det?

- Det er nok fordi sorg ses på som en normal reaksjon. Derfor har ikke helsevesenet sett det som sitt ansvar. Men de burde legge til rette for det i større grad, mener Dyregrov.

Iren Johnsen ved Senter for Krisepsykologi i Bergen sier i en kommentar til Dagen at der er mange sykehus og kommuner som gir tilbud om sorggrupper, men at de har vansker med å nå ut med informasjon om hva som fins av hjelp.

(Dagen)