Filmperle om forsoning

Fredag har Erik Poppes «deUSYNLIGE» premiere landet rundt. Tittelen skrives sånn, og DagenMagazinets oppvakte lesere vil raskt legge merke til de fire første bokstavene. Deus ( betyr Gud, på latin) er sentral i denne filmen.

Jan Thomas (Pål Sverre Valheim Hagen) slipper ut av fengsel. Han har sonet en dom for barnedrap. I fengsel har han oppført seg godt, han har spilt orgel i kapellet og får seg jobb som organist i en kirke når han slipper ut. I kirken møter han den rause kirkeverten ( Terje Strømdahls rollefigur), han møter den unge, selverklært naive presten ( Ellen Dorrit Petersen). Hun er også mor til Jens, en gutt som ligner mye på Isak, som Jan Thomas er dømt for drapet på. Den barnlige tillitten fra Jens blir i begynnelsen for mye for Jan Thomas. Han har dårlig erfaring med å omgås barn. Etterhvert kommer Isaks mor og far inn i bildet. Hun moren (Trine Dyrholm) har kommet seg noenelunde videre etter tapet av sønnen, men alle spørsmålene og sorgen kommer tilbake da hun finner ut at Jan Thomas har blitt sluppet fri.

Regissør Poppe har med denne filmen avsluttet sin Oslo-triologi, som begynte med «Schhpaa» og med «Hawaii-Oslo» som film nummer to. «deUSYNLIGE» har blitt en fantastisk film om forsoning, skyld, veien videre og nye muligheter. Karakterene bærer på komplekse historier, men Poppe klarer å etablere dem godt. Man tror på moren, på presten og på drapsmannen. Det er troverdig og ekte. Vi opplever det som skjer ikke bare fra hovedrollefigurene, men fra mange karaktere. Det gir historien dybde. Filmen bygger seg likevel opp mot en konfrontasjon mellom moren og Jan Thomas. Konfrontasjonen kommer, og den blir intens.

I «Hawaii-Oslo» hopper Poppe frem og tilbake i handlingen og lar oss se hendelser om igjen fra forskjellige rollefigurers ståsted. Det gjør han også denne gang, og det fungerer godt. Dette er blitt en sterk film med tydelig religiøse (kristne) overtoner. Karakterene er langt fra usynlige, de er åpne, ærlige og sårbare. Dyrholm i rollen som moren gjør en særdeles usentimental og sterk rolle. Det er ikke ofte jeg får med seg rulleteksten etter en film, men denne gangen var det greit å ha noen minutter i mørke for å få samlet seg.

Johannes Reindal