Fayyad: - Vi er klare til å bli anerkjent som stat
- Oslo-avtalen gjorde ubalansen mellom Israel og palestinerne større, sier Salam Fayyad, tidligere palestinsk statsminister.
Salam Fayyad mener at anerkjennelse av en palestinsk stat er nøkkelen til fred.
20 år etter at palestinernes leder Yassir Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin utvekslet et av verdens mest berømte håndtrykk foran Det hvite hus i Washington, ble jubileet markert på Litteraturhuset i Oslo fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi anerkjente Israels rett til å leve som stat i fred og sikkerhet. Tilbake fikk vi bare anerkjennelse av at PLO representerte palestinerne. Det fundamentale problemet er at vi ikke blir anerkjent som en selvstendig stat, sa Fayyad under markeringen.
Slik bidro Oslo-avtalen til å låse fast det skjeve utgangspunktet for forhandlingene med Israel, mener han. Da blir det vanskelig å presse Israel til å gå med på palestinske krav.
- Det internasjonale samfunnet bør forsøke å jevne ut denne skjevheten, men det er ingen tvil om at de har mislyktes med det, legger Fayyad til.
Sterk statsbygging
Den tidligere statsministeren, somtrakk seg tidligere i år etter en langvarig konflikt med president Mahmoud Abbas, påpeker samtidig at Oslo-avtalen var starten på den palestinske byggingen av et statsapparat.
- I dag kan ingen si at vi ikke er klare til å bli anerkjent som stat, sier han.
Han får støtte fra Terje Rød-Larsen. Som FAFO-direktør var han en av dem som gjorde den oppsiktsvekkende dialogen mulig for over 20 år siden.
- Byggingen av institusjoner i Palestina har vært så vellykket at både Verdensbanken og Det internasjonale pengefond mener de har alle kjennetegnene til en stat, sier Terje Rød-Larsen til NTB.
- Osloavtalen lever
Han mener Oslo-avtalen fortsatt lever, til tross for at mange andre har erklært den død den siste tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- At den er død er i strid med enkle fakta. Avtalen førte til gjensidig erkjennelse av Israel og PLO, og den ligger til grunn for utviklingen av de palestinske selvstyremyndighetene, forteller Rød-Larsen, som sier at avtalen ligger til grunn for alle forhandlinger mellom partene siden 1993.
Som statssekretær var Jan Egeland sentral i Osloprosessen.
- Selv om noen av prinsippene lever videre, er prosessen død. Osloavtalen var først og fremst en timeplan som skulle lede fram til endelige sluttforhandlinger innen fem år. Nå har det gått 20 år. Hvis du er en palestinsk flyktning i Libanon, er situasjonen enda mer håpløs nå, sier Jan Egeland, som i dag er generalsekretær i Flyktninghjelpen, til NTB
Nye forsøk
Siden august har USAs utenriksminister John Kerry jobbet for å sparke i gang nye fredsforhandlinger, etter tre år med nærmest total stillstand. Men fortsatt synes en fredelig løsning for Midtøsten å være langt unna.
- Asymmetrien mellom partene er enda dypere i dag enn for 20 år siden, sier Fayyad.
Vestbredden er mer fragmentert enn noen gang. I 1993 bodde det drøyt 100.000 israelske bosettere der. I dag er tallet femdoblet. I 1993 ble Yassir Arafat og PLO anerkjent som forhandlingspartner av Israel, men i dag er det én regjering på Gaza og en annen på Vestbredden.
- Tiden for dialog mellom partene er over. Nå trengs det muskuløst forhandlingsdiplomati, der USA legger fram og tvinger gjennom et forslag til løsning, sier Egeland.
Historieprofessor Hilde Henriksen Waage er enig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er ikke mye håp. Det trengs en mekler som har store muskler og som er villig til å bruke dem. USAs president Barack Obama har musklene, men ikke viljen, mener hun.
