Fastelavensboller viktigere enn faste?

-  Jeg har hørt om fastelavenssøndag og om fastelavensboller. Men jeg har ikke inntrykk av at så mange kristne faster, sier muslimen Hamzah Nordahl-Rajpoot.

Årets 40 da­ger lange faste er i gang. I år be­gyn­te den 13. fe­bru­ar og varer frem til påske­af­ten.

Det er ulike me­nin­ger blant krist­ne om hva det in­ne­bæ­rer å faste. Blandt noen idea­lis­tis­ke krist­ne og i ka­tols­ke kirke­mil­jø er det flere enn i andre kir­ke­mil­jø, som prak­ti­se­rer denne tra­di­sjo­nen som går til­ba­ke til old­ti­den.

Da­gens krist­ne blir ofte sett på som like gode krist­ne selv om de ikke fas­ter.

Det blir ikke mus­li­me­ne.

For mus­li­me­ne er faste en av de fem søy­le­ne, og står som en sterk tra­di­sjon i Islam. I Faste­må­ne­den «rama­dan» hol­der mus­li­me­ne seg borte fra mat og drik­ke fra sol­opp­gang til sol­ned­gang.

- Nærmere Gud

Dagen har møtt noen mus­li­mer for å prate litt om deres egen, og de krist­nes, faste.

- For­må­let er å komme nær­me­re Gud, sier leder i den ah­ma­di­yya-mus­lims­ke stu­den­tfor­enin­gen i Oslo,Hamzah Nordahl-Rajpoot.

Imamen Kamal Yousef, som har star­tet moskeer i både Kø­ben­havn, Gøte­borg og Oslo, tror at de krist­ne i Norge levde under dår­li­ge­re kår før, og at de da hadde behov for å faste.

- Vi mus­li­mer har ikke så gode øko­no­mis­ke ram­mer, så vi tren­ger tid til bønn med Gud, sier Yousuf.

Refleksjon og bønn

Faste er mest sett på som en tid for re­flek­sjon, bønn og en ren­sen­de pro­sess med ån­de­lig for­ny­el­se.  Fas­ten har ulikt inn­hold og ulik leng­de i de for­skjel­li­ge re­li­gio­ne­ne. 

-Jeg har hatt faste fra Face­bo­ok, sier teo­logi­stu­dent Ing­rid Øy­gard, som vi møtte på Me­nig­hets­fa­kul­te­tet i Oslo.

(Dagen)