Få trygge steder for kristne i Midtøsten

Det er ikke mange trygge havner igjen for kristne i Syria og Irak. Tyrkias angrep på kurdiske mål i Nord-Irak gjør situasjonen enda mer sårbar. Presset på kristne og andre minoriteter øker i Syria.

Dette fikk vi demonstrert i all sin gru da IS i forrige uke offentliggjorde en video der de viser henrettelsen av tre assyriske kristne. De tre ble kledd i oransje fangedrakter og tvunget til å knele foran sine bødler, på samme måte som de 21 kopterne som ble henrettet på en strand i Libya tidligere i år.

De tre assyrerne tilhørte en gruppe på over 250 kristne som ble kidnappet av IS i det nordlige Syria 23. februar. Kidnappingen sendte tusener på flukt.

Noen av flyktningene endte i Libanon, der Dagen møtte dem i en assyrisk kirke i juni. Den assyriske menigheten levde i en unntakstilstand. De hadde allerede strukket hjelpekapasiteten forbi bristepunktet for å ta seg av den strie strømmen av flyktninger fra Syria. Nå skulle de også ta seg av mennesker som var traumatisert etter nærkontakt med IS eller som bekymret seg syke over slektninger og naboer som fremdeles var kidnappet.

I august ble 22 eldre gisler sluppet fri. Det skapte håp om en løsning. Henrettelsen av de tre mennene knuste dette håpet. På videoen viste IS også frem tre andre gisler som sa at de ville lide samme skjebne, hvis islamistenes krav ikke ble innfridd.

Vi kan bare uttrykke vår inderlige medfølelse med de som snart har vært bortført i åtte måneder, og med familiene deres som må leve med den daglige frykten for hva som vil skje med deres kjære.

Dette er bare en av flere uløste kidnappingssaker i Syria. To erkebiskoper som ble bortført nord for Aleppo i april 2013 er fremdeles ikke kommet til rette.

I august i år ble rundt 230 mennesker tatt som gisler av IS i landsbyen Qaryatain i provinsen Homs. Mange av disse var kristne som var mistenkt for å støtte Assad-regimet.

Innimellom finnes lyspunkt. Som at presten Jacues Mourad som ble kidnappet i Aaryatain i mai nå er blitt satt fri. Men hovedinntrykket er at det er ekstremt vanskelig for kristne å leve i opprørskontrollerte områder - og at det finnes stadig færre trygge soner der de kan søke tilflukt. I det nordlige Syria har tusener av kristne flyktet utenlands.

Lenger sør har kristne særlig søkt tilflukt i Wadi al Nazara (De kristnes dal) nær grensen til Libanon og i Assad-kontrollerte områder rundt Damaskus, men også her er situasjonen svært usikker. De kurdiske områdene i Nord-Irak har lenge vært en trygg havn for syriske og irakiske kristne. Det var hit folk flyktet da IS i fjor angrep Mosul og de kristne landsbyene på Ninive-sletten. Mange har dessuten flyktet over grensen til slekt og kjente i det østlige Tyrkia og i Libanon.

Samtidig som Libanon har stengt grensene, har den voldsomme opptrappingen av konflikten mellom Tyrkia og PKK, med angrep både på tyrkisk og irakisk side av grensen, gjort en av de siste virkelig trygge havnene svært utrygg.

Kristne og andre minoriteter kommer som så mange ganger før i skvis mellom de stridende partene.

Nå må det internasjonale samfunnet sørge for at Tyrkias president, Recep Erdogan, besinner seg. Det er ikke kurderne som er fienden nå. Det er det IS og andre islamistiske terrorgrupper som er.

Da angriper man ikke de eneste som har gitt IS effektiv motstand.