Evangeliets sprengkraft i Efesos
For noen uker siden hadde jeg gleden av å besøke de arkeologiske utgravningene av Bibelens Efesos. Hvilken opplevelse å spasere gjennom den legendariske byens marmorbelagte gater, og fornemme de bibelhistoriske begivenheter som i sin tid fant sted i denne byen.
Paulus’ gripende besøk i byen er skildret i Apostlenes Gjerninger kapittel 19 og 20. Her treffer han først på en gruppe troende som kun kjenner Johannes’ dåp. De er ikke kjent med Den Hellige Ånds komme pinsedag.
Paulus døper dem i vann til Jesu navn, legger hendene på dem og formidler Den Hellige Ånds dåp, til gruppen av 12 menn. Deretter forkynner han frimodig evangeliet om Jesus i byens synagoge i tre måneder. Det varte ikke lenge før motstanden begynte å melde seg, hvorpå Paulus trakk seg bort fra dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det tragiske er at noen forherdet seg og begynte å tale ondt om «Veien», som ble benyttet som en betegnelse på evangeliet om Jesus på den tiden. Paulus trakk da sine disipler tilbake og fortsatte undervisningen i Tyrannus’ skole.
Bibelen sier i Apg 19:10: «Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, hørte ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere.» Dette er virkelig oppsiktsvekkende! To års samtaler og undervisning i et lite hus i hjertet av Efesus, resulterte i at hele Asia fikk høre evangeliet. Hvordan var dette mulig?
Jo, dette skjedde fordi Paulus benyttet «begge beina» i sin forkynnelse og undervisning. Han forkynte evangeliet om Jesus utenfor kirkeveggene til dem som før ikke hadde hørt. Dette er kjernen i Markus 16:15–20.
I tillegg startet han umiddelbart med undervisning og disippelgjøring etter hvert som folk kom til tro. Dette er kjernen i Matteus 28:18–20. Kombinasjonen av den utadrettede, frimodige forkynnelsen og påfølgende disippelgjøringen, gjorde at evangeliet spredte seg som en præriebrann over hele Asia. De nyomvendte ble straks opplært til å gå ut og vinne nye.
Det tragiske er at de fleste kirker og bedehus dessverre har mistet dynamikken i Jesu misjonsbefaling slik vi ser skjedde i Efesos. Svært mange menigheter «hinker rundt på det ene beinet», og forkynner evangeliet om og om igjen innenfor menighetens vegger. Dynamikken uteblir, oppslutningen om kirken avtar, og det vesentlige blir å «støtte opp» om virksomheten. Tiden er kommet for igjen å innta våre byer og landsbyer med evangeliet. Folk trenger Jesus som aldri før!
