Et stille sted

Idet jeg lukker igjen bildøra merker jeg det. Det er som en bryter skrus av og all slags uro legger seg. Jeg setter meg på en rødmalt benk og ser utover vannet. Friskheten i lufta og stillheten kryper inn under huden. Alle muskler begynner å slappe av.
Vi er fire damer som er på hyttetur. Fire kreative damer. Noen maler, noen synger, noen skriver. Vi har bestemt oss for å samles med jevne mellomrom for å søke Gud sammen om hvordan bruke det kreative for Ham. Vi er målrettet og i ulike faser. Vi kjenner alle at vi trenger å komme avsides for å inspirere hverandre og be sammen. Vi kjenner at det skjer ting når vi kommer til et stille sted. Vi hører Gud tale inn i våre liv, vi kjenner kreativiteten våkne, vi kjenner inspirasjonen komme.
Mannen min samler en gruppe menn en gang i måneden, ikke for å være kreative, men for å bli menn etter Guds hjerte. Men prinsippet er det samme. De går avsides og kjenner Gud tale, de kjenner inspirasjonen komme, de kjenner at de vil videre med Gud.
Snart er det sommerferie. En fantastisk herlig tid. Lyse, lange kvelder, fri og tomme avtalebøker. Man kan bare være sammen, leke og le. Kjenne musklene slappe av. Ta frem fiskestangen, boken, sykkelen, solsengen, ja det du måtte kjenne at du så lenge skulle ha gjort. Og ikke minst innimellom finne seg et stille sted.
Hver eneste sommer skjer det noe i mitt åndelige liv. Jeg kommer videre, jeg får drømmer, jeg tar avgjørelser. Fordi jeg har tid til å tenke, tid til å lytte. Gå avsides noen øyeblikk i sommer og du vil kjenne at Herren selv møter deg, leder deg og inspirerer deg. Når så høsten kommer om noen måneder så fortsetter du å ha ditt lille, stille sted, både alene og sammen med andre.
TONE DALHAUG post@livtilord.com