Et skrik i Rama
Det hjerteskjærende skriket i Rama hører med til julefortellingen.
Det var historisk sus over Betlehem. Hit kom engang moabittkvinnenRut. Hun ble stammor til kong David. Men historiesusen startet flere hundreår før. Her bleRakelbegravet. Rakel var Jakobs kone og mor til Josef og Benjamin.
Ikke langt fra byen låRama, et område med festninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men nå skjedde noe fryktelig. Noe respektløst. Ugudelig. Hjerteskjærende. Brutalt. Kong Herodes var rasende og «sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre».
Må ikke hjertet vrenge seg i oss? Folk var utrøstelige. Smerten uutholdelig.
Profetordet gikk i oppfyllelse: «I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer». (Matt 2:16 og 18).
Dagen i går var Stefanusdagen. Da mintes vi de forfulgte. Men passet det nå i julen? Ja. Det hjerteskjærende skriket i Rama hører med til julefortellingen. Guds frelsesplan ble møtt med motstand fra første stund. «Den hellige familie» måtte flykte.
Nå, i julen 2013, lyder det også noenRamaskrik. De som skriker, bekjenner troen. De er blitt ofre for onde planer. De vet ikke sin arme råd. De diskuterer fluktveier. De roper i tro til sin Gud.
La oss lytte etter slike Rama-skrik. La ikke julefeiringen overdøve dem. Lytt - og fold hendene dine.
