Et perfekt liv

Det per­fek­te, det full­kom­ne, det når vi fram til den dagen vi møter Gud an­sikt til an­sikt.

På ei sol­seng ved mid­del­ha­vet har jeg denne uka kjent på en kamp inni meg om hvem som skal få lov til å si meg at jeg ser bra nok ut. Sam­men­lig­nin­gen med alle de andre små­barns­mød­re­nes krop­per er umu­lig å komme uten­om, og jeg har fun­dert mye på hva jeg måler meg selv etter. Hva er det per­fek­te? Ikke ide­elt svart, men i hver­da­gen min. Hvil­ke ting stre­ver jeg etter å fikse på eller å bli bedre i? Vi men­nes­ker har i oss et jag etter å bli mer per­fekt.

An­ta­ke­lig kjen­ner du deg igjen i tan­ke­ne som duk­ker opp i blant: Jeg skul­le ønske jeg var litt tyn­ne­re, litt mer mus­ku­løs, litt høy­ere, litt mor­som­mere, hadde litt mer sta­tus, eller litt mer pen­ger. Jeg tror ikke jeg er alei­ne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er da vi må løfte blik­ket. Vi må re­de­fi­ne­re det per­fek­te. Vi må spør­re Gud om hva som er hans stan­dard. Det er den enes­te måten å leve sant og rett med oss sjøl, hver­and­re og Gud på.

Gud er selve de­fi­ni­sjo­nen av det per­fek­te, og han er den som set­ter stan­dar­den for hva vi skal tenke om livet vårt. Det per­fek­te livet har vi i Kris­tus. Ved å ta i mot frel­sen, og be­gyn­ne det nye livet med det som ut­gangs­punkt kan vi uper­fek­te men­nes­ker ha en re­la­sjon til han som er den per­fek­te. Så betyr det ikke at livet ditt blir et glans­bil­de på et knips. At alle skyer for­svin­ner og at alle vonde sår og skram­mer glem­mes. Du skif­ter ikke per­son­lig­het og blir et su­per­men­nes­ke, men Gud vil være der i livet ditt, og forme deg mer og mer.

I Kris­tus får vi et sunt selv­bil­de, et sunt guds­bil­de, og sunne re­la­sjo­ner. Og med de tre tin­ge­ne der er vi rett i vår hver­dag som men­nes­ker i et sam­funn vi ikke all­tid liker så godt på­virk­nings­kraf­ten i.

Med et sunt og rett selv­bil­de: Hva skal vi da si om jak­ten etter stør­re bi­ceps og fla­te­re mage, per­fekt hår eller ny bil? Hvis Bi­be­len sier meg at jeg er skapt i Guds bilde, at jeg er høyt elska, at han vil gå gjen­nom livet sam­men med meg, og kan bruke meg i sin tje­nes­te, som er det vik­tigs­te jeg kan en­ga­sje­re meg i. Hva betyr det om andre er pe­ne­re enn meg, høy­ere, slan­ke­re, mer spor­ty, mor­som­mere, flin­ke­re?

Med et sunt guds­bil­de: Hva skal vi da med øns­ket om å bli sett opp til av andre? Hva skal vi med pen­ger? Når Gud er en per­fekt Gud, og jeg er et lite men­nes­ke som mest av alt øns­ker å ære han med mitt liv. Hvor­for skal jeg da jakte etter ære, be­røm­mel­se og opp­merk­som­het fra andre men­nes­ker?

Med sunne og gode re­la­sjo­ner: Når Gud får prege venn­skap så du ikke sårer andre. Når Gud får være sen­trum i ek­te­ska­pet, og når mamma og pappa els­ker barna sine som gaver fra Gud. Når vi ikke skal bak­snak­ke, og vi skal være til å stole på. Når til­gi­vel­se og over­bæ­ren­het er Ån­dens frukt i våre liv som krist­ne. Da blir det gode re­la­sjo­ner.

Det per­fek­te livet hand­ler ikke om de ytre tin­ge­ne, men om inn­si­da, hjer­tet ditt. Det hand­ler ikke om det vi viser fram, eller som vi etter vår sam­funns­norm til­fel­dig­vis syns er best i 2014. Det per­fek­te liv lig­ger foran oss og ven­ter. Det per­fek­te, det full­kom­ne, det når vi fram til den dagen vi møter Gud an­sikt til an­sikt. Enn så lenge ser vi bare glimt av det, i at vi får leve me­nings­fyl­te liv som krist­ne i en ver­den som skri­ker etter Gud.

Det er den typen per­fekt vår ver­den tren­ger å bli møtt med. Ikke alle kra­ve­ne og mu­lig­he­te­ne til å bli en bedre ut­ga­ve av deg selv, men først og fremst å se at de tren­ger Jesus, og der­etter å se at Jesus gir oss det per­fek­te. Det hjel­per meg til og løf­tet blik­ket opp fra sam­men­lig­nin­ge­ne fra sol­sen­ga og feste blik­ket på han som er verdt det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

DAGEN

Jak 1,16-18

La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.