Et fellesskap for skandinaver i utlendighet

Mange skandinaviske pensjonister velger å tilbringe vinteren i spanske Fuengirola. Her finner man - i tillegg til Middelhavet og femten varmegrader i februar - en økumenisk turistkirke.

- I Guds fa­mi­lie har vi ham til far, og vel­dig mange søs­ken. Vi kom­mer sam­men for å få vei­led­ning og for å bli opp­bygd.

Noen stein­kast fra Mid­del­ha­vets strand sit­ter et 60-tall brun­bren­te skan­di­na­ver denne fe­bruar­da­gen og lyt­ter til pas­tor John Ager­s­tens søn­dags­pre­ken om Guds me­nig­het på jor­den.

Sol­kys­ten

Vi be­fin­ner oss i Den skan­di­na­vis­ke tu­rist­kir­ken i Fu­en­gi­ro­la på Costa del Sol, altså på den spans­ke sol­kys­ten.

Her er de aller fles­te av møte­del­ta­ker­ne pen­sjo­nis­ter som har valgt å til­brin­ge årets kal­des­te må­ne­der i var­men.

- Ak­ku­rat nå øker an­tal­let be­sø­ken­de, siden vi har en boom av nye pen­sjo­nis­ter som leier lei­lig­he­ter her i noen må­ne­der, for­kla­rer John Ager­s­ten, når vi set­ter oss på det litt kjø­li­ge kon­to­ret i til­slut­ning til guds­tjenste­lo­ka­let.

På slut­ten av 1970-tal­let be­gyn­te svens­ke krist­ne for­ret­nings­menn som bodde i Fu­en­gi­ro­la å sam­les i hjem­me­ne. Da et norsk mi­sjo­nær­par flyt­tet ned, ut­vik­let sam­lin­ge­ne seg under deres le­del­se til det som i dag er Den skan­di­na­vis­ke tu­rist­kir­ken.

Me­nig­he­ten har om­kring 100 med­lem­mer, de fles­te svens­ker og nord­menn, men også dans­ker og svensk­ta­len­de fin­ner har søkt seg hit.

- Det va­rie­rer hvor mange be­sø­ken­de vi har. I ja­nu­ar var vi om­kring 50 per­soner, i mars reg­ner vi med bort­imot 130. Og etter påske blir vi færre igjen, når folk re­si­er til­ba­ke til Skan­di­na­via, sier John Ager­s­ten.

Ak­ti­vi­te­ter hver dag

Alpha-kurs, kor­sang på Fuen­girolas store mar­keds­plass, vaf­fel­treff og Bill Gait­her-kvel­der. I Den skan­di­na­vis­ke tu­rist­kir­ken fore­går det ak­ti­vi­te­ter nes­ten hver dag.

- Dette er vir­ke­lig en me­nig­het i funk­sjon, sier Ager­s­ten.

Han for­tel­ler at med­lem­me­ne er flin­ke til å skape kon­tak­ter og in­vi­te­re med seg folk til kir­ken.

- Vi har flere i me­nig­he­ten som er gode til å lese dikt, så noen gan­ger har vi dikt­kvel­der. Det er jo ikke di­rek­te evan­ge­li­se­ren­de, men det er li­ke­vel en god grunn­tone i slike ak­ti­vi­te­ter, for­kla­rer han.

Lav ters­kel

Og med jevne mel­lom­rom tar be­sø­ken­de en be­stem­mel­se om å bli krist­ne. Pas­tor Ager­s­ten tror ters­ke­len til kir­ken i Fu­en­gi­ro­la kan opp­le­ves som la­ve­re enn hjem­me i Skan­di­na­via.

- Det hen­ger nok sam­men med at man kan sitte og lytte her, uten å føle press fra noen som kjen­ner en, sier han og for­tel­ler om en mann som over­ho­det ikke hadde noen kris­ten bak­grunn. Man­nen be­gyn­te å gå på guds­tje­nes­te­ne i kir­ken, og en dag kom han frem og for­tal­te at han hadde be­stemt seg for å bli kris­ten.

- En annen så en pla­kat om Alpha-kur­se­ne våre. Hun kom og ble kris­ten og lot seg døpe her i fjor. Sånt er vel­dig opp­munt­ren­de for oss å se, sier John Ager­s­ten.

Old fashion

Han tror at inn­pak­nin­gen, som er «litt old fashion style", bi­drar til at eldre men­nes­ker kan re­la­te­re til me­nig­he­ten.

- De kjen­ner igjen san­ge­ne man sang mer før i tiden. Jeg har hørt om flere som har vært her på besøk og reist til­ba­ke til hjemme­me­nig­he­te­ne sine i Skan­di­na­via med en helt ny hold­ning.

Nors­ke John Ager­s­ten og hans kone har tid­li­ge­re vært mi­sjo­næ­rer i Perus djun­gel. I ekte pio­ner­ånd for­kyn­te de det krist­ne bud­ska­pet for den lo­ka­le in­dia­ner­be­folk­nin­gen som knapt hadde hørt evan­ge­li­et. Etter nær­me­re tre tiår, flyt­tet ek­te­pa­ret Ager­s­ten på slut­ten av 1990-tal­let til­ba­ke til Norge. Den skan­di­na­vis­ke tu­rist­kir­ken kom de for førs­te gang i kon­takt med da de be­søk­te en tid­li­ge­re mi­sjo­nær­kol­le­ga som hadde flyt­tet til Fu­en­gi­ro­la.

- Vi var med på noen møter og fikk høre at for­stan­de­ren ble byt­tet ut hvert tred­je år. Ak­ku­rat da treng­te de en norsk pas­tor, og vi fikk fore­spør­sel om å flyt­te hit, sier Ager­s­ten.

- Vi tror det var Guds le­del­se av vi kom hit. Og når man har bodd i tro­pis­ke om­gi­vel­ser i 28 år, er ikke dette med snø­må­king hjem­me i Norge så moro, sier han spøke­fullt.

Godt fel­les­skap

Etter guds­tje­nes­ten står Leif Mikko, 63, i vrim­me­len uten­for kir­ken. Han og hans kone flyt­tet hit for noen år siden. Han synes det beste med me­nig­he­ten, bort­sett fra Gud selv, er fel­les­ska­pet med andre krist­ne.

- Når man er ny i et land er det vel­dig ver­di­fullt å ha en me­nig­het å komme til. Da føler man seg hjem­me med det samme, sier Leif Mikko før han går til­ba­ke til ming­lin­gen i fem­ten varme­gra­der. Kan­skje litt kaldt for span­jo­le­ne, men rene som­mer­da­gen for en skan­di­nav.

VÄRLDEN I DAG / DAGEN