Et digitalt jubileum og epokeskifte

Nå er det spennende å se om det som skjer i 2020, innevarsler noe helt nytt; kanskje en helt ny epoke for Israelsmisjonen, i det minste innen hjemmearbeidet.

Den Norske Israelsmisjons Landsmøte (LM) blir digitalt i år. Kanskje innevarsler dette i flere meninger av ordet en ny tid for den gamle organisasjonen? Ikke bare på grunn av Covid-19 og smittesituasjonen, men like mye og mer på bakgrunn av diverse omleggingsvedtak som allerede er gjort i Israelsmisjonen (DNI).

Vedtakene innebærer mer vekt på lokalt arbeid og mindre kretsfokus, ny bruk av ansatte medarbeidere, ansettelse av ulønnede tidsgivere, mer satsning på nettverk, mer fokus på faste avtaler med menigheter og forsamlinger, for å nevne bare noe.

Det er påfallende at disse omlegningene kommer samtidig med at vi får et digitalt LM – og at dette skjer akkurat hundre år etter at DNI hadde sitt første store vanlige LM, med delegater og utsendinger fra om ikke hele landet, så i alle fall deler av det.

«Israels venner» ble startet i Stavanger, med kjempen og høvdingen, fogd Søren Daniel Schiøtz i spissen. Det var nok tanken at foreningen i Stavanger skulle være et misjonsinitiativ for hele landet. Det kom også pengegaver fra fjern og nær. Likevel var det et tydelig lokalt/regionalt preg over arbeidet i disse første tjue årene.

Etter Schiøtz-epoken ble initiativet flyttet fra Stavanger til Christiania. Det ble opprettet en «Centralkomite», et slags selvsupplerende hovedstyre; og etter hvert kom også redaksjonen av «Missionsblad for Israel» til hovedstaden. Rundt regnet kan vi si at den andre relativt klart avgrensede bolken i DNIs historie var fra 1865–1915.

Men så, omtrent samtidig med Første verdenskrig, begynner vi å ane de første konturene av en tredje og helt ny type periode for DNI. Nå får vi et DNI samlet til ett rike, der det opprettes kretser, og der demokrati innføres på en noe annen måte enn slik det hadde vært til da, og der nye initiativ tas.

Det første LM var i Trondheim 29. juni til 01. juli 1920, på Fredly ungdomsskole, som den gangen lå på Nardo, i søndre bydel. Skolen er senere flyttet til Børsa, og er i dag folkehøgskole, eid av Normisjon. «Misjonsblad for Israel» har et mange siders referat fra årsmøtet. «Det blev denne gang et virkelig landsmøte med en ganske fyldig representation for det arbeidende missionsfolk rundt omkring i landets 5 sydlige stifter (bispedømmer). Møtet var et glædelig vidnesbyrd om den smukke vekst, som forstaaelsen av israelsmissionssaken har skudt i vort land i de sidste aar. Og virkningerne av det vil sikkert komme til at spores i en sterkt øket interesse, som deltagerne har bragt med sig hjem til hver sitt sted»!

Referatet peker på at dette første LM ikke bare har endret organisasjonens forfatning, men hele organisasjonens liv, i og med at interessen, ledelse og kontroll med arbeidet nå er flyttet fra en liten gruppe mennesker, og over til det brede, arbeidende kristenfolket i landet vårt!

Med dette LM trygt loset gjennom, var DNI for så vidt i mål, som en fornyet misjonsorganisasjon. Men det hadde skjedd ett og annet de siste årene før 1920 som hører med til historien. Da det var klart for det første LM, var det i realiteten fire kretser som var med og utgjorde grunnlaget. Senere kom flere til. Og Centralkomiteen hadde gjort noen forsøk før de lyktes med Landsmøte i 1920. Vi må også se litt på alt dette.

Centralkomiteen gjorde allerede i 1915 et aller første forsøk på å samle DNI til ett rike. Men det var bare seks delegater utenfor hovedstaden som så seg i stand til å komme til samlingen. Alle var enige i at dette var et for spinkelt grunnlag å gå videre på.

Men det var sådd et frø! Neste samling ble i Oslo 6.–8. september 1918. Da var det 17 delegater pluss Centralkomiteen. Misjonsbladet (nå: Først) skrev at man hadde sett seg ut noen byer og tettsteder, som kan danne sentra for nye kretser; så som Hamar, Kristiansand, Ålesund, Fredrikstad, Skien. Og bladet skriver med henblikk på Rogaland, der det var dannet egen krets allerede i 1916: «En saadan ting er naturligvis et ypperlig forarbeide for et landsmøde. Vi nævner det, om nogen føler seg dreven til at gjøre ligedan på sit sted.»

På senhøsten 1918 kan man så i MFI lese referatet fra samlingen 6.–8. september. Her regner man opp alle byer der det var sendt invitasjon, og så kommer navnene på den/de som møtte fra hver enkelt av disse. Bladet refererer de nye grunnreglene, og sier at de så godt som uten endringsforslag ble vedtatt slik Centralkomiteen hadde gjort forslag om. De fremmøtte ba Centralkomiteen om å bli sittende til det ble mulig å arrangere et ordentlig Landsmøte.

Derfor kan man for så vidt med full juridisk og formell rett si at DNI ble samlet til ett rike i 1918. For her ble grunnregler vedtatt; og organisasjonen gjennomgikk på sett og vis et hamskifte. På dette møtet i 1918 ba man enda en gang om at det måtte bli dannet kretser; der det ikke var slike – og på det tidspunktet var det bare en eneste krets, nemlig Stavanger.

Initiativet fra dette september-møtet synes å være den klart utløsende faktoren for at det ble dannet en Kristiania krets. Det gikk omtrent ett år, datoene for den nye kretsen ble 27.–28. september 1919. Mange av de ledende menn og damer knyttet til Centralkomiteen utgjorde kjernen av dem som nå engasjerte seg i den nye kretsen.

Bare få uker etterpå kom en ny krets på plass! I Bergen by hadde det vært aktivt arbeid for DNI i det aller meste av den tiden DNI hadde eksistert. Men fra 1875 kom det over i noe mer organiserte former. Styret for byforeningen i Bergen hadde kretsstyre-lignende funksjoner. Men det var og ble et arbeid primært for byen, og ikke for det store Bjørgvin bispedømme eller Hordaland fylke. Men siden det allerede var et arbeid i og for byen, tok det noe tid før det ble dannet en Bergen krets. Denne ble dannet 3. november 1919.

Trøndelag krets er den tredje av disse fire kretsene som var på plass innen LM i 1920. Også her var det mye flott arbeid i årtier før kretsen ble dannet. Fra 1913 kan man lese at det dannet seg en tremanns-komite som nok hadde en tanke om å være en paraply-instans for foreningene. Prestene Hannibal Stabell og Nils Stockfleth Magelsen og overlærer K. Pettersen var ikke valgt av noen, men mer eller mindre selvoppnevnt. Høsten 1913 ble disse tre anmodet om å invitere representanter for foreningene i Trondheim, til å «danne en slags kretskomite i det trondhjemske».

«Den norske Israelsmissions underafdeling for Trøndelagen», var også et uttrykk som ble brukt. Denne trioen ble etter hvert en kvintett, som noe tid senere påtok seg å arrangere det første Landsmøtet. Men før det kalte de også inn til dannelsen av en krets! Dette siste skjedde i Sommerveitens bedehus i Trondheim 16. mai 1920. Til sammen 22 delegater møtte. Trøndelag krets kan derfor, om man ønsker det, markere sitt eget hundreårs jubileum i år!

Den fjerde – eller rettere – den aller første – av disse fire kretsene som dannet grunnlag for LM i 2020, var altså Stavanger, fra 1916 av. Historien om denne kretsen ble fortalt i ulike sammenhenger i 2016. Vi har sett at den daværende redaktøren i MFI var mer enn oppmerksom på det gledelige som var skjedd i Stavanger, og nølte ikke med å anbefale andre å gjøre det samme.

Nå er det spennende å se om det som skjer i 2020, innevarsler noe helt nytt; kanskje en helt ny epoke for Israelsmisjonen, i det minste innen hjemmearbeidet. I 1920 brukte man uttrykk som ny forfatning og nytt liv. Nå sitter vi selvsagt altfor nær til å få noe perspektiv på dette. Vi kan se linjene bakover. Da ser man at arbeidet i Norge stort sett med noen justeringer har vært drevet etter det løpet man la opp i 1918 og 1920. Utearbeidet har endret seg nesten totalt, ikke minst fordi hovedfokuset ble flyttet fra Øst-Europa til det nye landet Israel fra 1950 av.

De siste tiårene har imidlertid DNI økt sitt engasjement mot Øst-Europa igjen. Mange gleder seg over det. Men hvordan blir 2020- og 2030-tallet? Vi vet selvsagt ikke. Vi vil i det minste få en oppsummering når vi i 2044 kan feire Israelsmisjonens 200-års jubileum!