Erna og elefanten i rommet

Ved mandagens FN-toppmøte i New York holdt statsminister Erna Solberg tale for de frammøtte. Hun var sikkert spent, for bare kort tid før uttalte generalsekretær António Guterres at ingen land får talerstolen om de ikke foreslår konkret handling.

«This is not a climate talk summit (…) This is a climate action summit», sa han i pressemeldingen.

Kun halvparten av de 100 landene som søkte, fikk lov til å holde innlegg. Klima-aktivist Greta Thunberg kom med klar tale til verdenslederne: «We are in the beginning of a mass extinction and all you can talk about is money and fairy tales of eternal economic growth», konstaterte hun.

Solbergs tale var dessverre, på tross av dette, ikke spesielt handlingsorientert. «We need to step up, to speed up, to scale up», sa hun. Men handlingsplanene er fortsatt milevis ute av sikte. Statsministeren presenterte en ny rapport om havbaserte klimaløsninger, og forsikret at Norge skal gi støtte til land som reduserer avskoging - som millionavtalen med Gabon.

Avtalen innebærer at Gabon forplikter seg til å ta vare på nesten hele den verdifulle regnskogen som dekker 88 prosent av landet. «De har svært lav avskoging», står det i rapportering av saken.

Man kan imidlertid lure på om ikke avtalen også burde inneholdt at Norge forplikter seg til å motta gode råd og holdninger fra Gabon, i retur for pengene.

For her hjemme fortsetter regjeringen rovdrift av naturen vår. Lite ser vi av midler og støtte til natur- og dyreliv. 10 prosent av skogarealet i Norge skal vernes, ifølge regjeringen, mens i Gabon-avtalen er målet altså 98 prosent. I Norge finnes 48 prosent av de rødlistede artene i skog, og mesteparten av disse igjen i gammelskog.

Det å ta vare på denne skogen er et svært viktig klima- og biomangfoldstiltak. Moderne skogsdrift truer skogens økosystem. Videre jaktes det, og gis tillatelse til å jakte, på rødlistede arter. Selv om Norge har mye areal godt egnet for vill natur nekter regjeringen å innføre naturverntiltak som monner.

Her er det nærliggende å også nevne de store rovdyrene - som med Stortinget og regjeringens vilje - er parkert permanent på rødlista som truet. Da kan man spørre seg hvorfor vi er så mye mer ambisiøse når det kommer til vern av verdifull natur i Gabon, enn hjemme hos oss selv.

Når det gjelder klima, presenterte Solberg rapporten om havbaserte klimaløsninger under FN-toppmøte. Den inkluderer promotering av bærekraftige og robuste lavutslippskilder til mat fra havet (som tang og tare). Men landbaserte løsninger for bærekraftig mat uteble - ikke et ord falt om det veldokumenterte behovet for å gå over fra kjøtt og melk til plantebasert landbruk.

Et skifte vekk fra et kosthold basert på animalske råvarer over til et kosthold som er plantebasert vil ha store positive effekter for helse, miljø og klima, samt for dyrene som lider i intensive produksjonssystemer.

Solberg og resten av regjeringen er nødt til å innse at elefanten i rommet er konsum og produksjon av kjøtt og animalske produkter, og vår uvilje til å iverksette tiltak som faktisk gjør en forskjell for klima og miljø, naturen og dyrene. Det er forstemmende å se at statsministeren så tydelig velger å overse dette - og tvert imot motarbeider god klima- og miljøpolitikk ved å fortsette å subsidiere nettopp animalske produkter.

Vi må ha like ambisiøse mål for naturvern og klimakamp hjemme som i utlandet - kun da kan vi løse klimafloka og naturkrisen. Statsministeren sa det også selv i sin tale til Verdens naturfond – «Business as usual is not an option», «We need to take care of our forests and oceans» og «We know that agriculture is a major driver of deforestation and biodiversity loss.»

Da nytter det ikke kun med tiltak for tropisk regnskog, vi må også feie for egen dør.