Er kapteinen på plass?
Hvordan er det med vårt kristenliv og menighetsliv? Er kapteinen om bord? Eller seiler vi av sted på egen hånd med rattet i egne hender? Å navigere etter sitt eget hode er en farlig lei.
Det er ikke bare bare å få et skip til å lette anker i den amerikanske marine. Det kreves en strøm av klare ordrer som må gjennomføres punktlig og korrekt.
En ung løytnant utmerket seg med en utrolig effektivitet i så måte. På rekordtid hadde han fått en jager til å lette anker. Han strålte over det han hadde fått til og var ikke overrasket over at det kom melding fra kapteinen på radiotelefonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men han ble overrasket da han leste det kapteinen skrev. Kapteinen gratulerte med den utrolig raske gjennomføringen av prosedyrene, men skrev så:
«I hastverket har du imidlertid oversett en av de uskrevne lovene: Forviss deg om at kapteinen er om bord før du letter anker.»
Så stod altså kapteinen igjen på land. Hvor imponerende var da prestasjonen? Løytnanten måtte nok tilbake og gjøre alt på nytt igjen.
Hvordan er det med vårt kristenliv og menighetsliv?
Er kapteinen om bord? Eller seiler vi av sted på egen hånd med rattet i egne hender?
Om så er, kan mye fortsatt se prangende og flott ut, men noe liv og frukt for evigheten blir det ikke av det.
En er også i stor fare for å kullseile. Likevel er det mange som seiler slik. En tar ikke kapteinens ordrer ad notam. I stedet for å handle etter Hans klare ordrer, begynner en å stille spørsmål:
– Har Gud virkelig sagt?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og så forkaster en Guds Ord og navigerer etter sitt eget hode.
Det er en farlig lei.
Lesflere andakter fra Dagen her
