Er avholdssaken tapt?

Hovedsaken i denne utgaven av Velsignet Helg er alkohol og avholdssak. Dagen har vært en avholdsavis helt siden starten i 1919. Det er en tradisjon vi er stolte av og opptatt av å opprettholde.
Men mye har skjedd med avholdssaken siden vårt første nummer kom på gaten for 92 år siden. Den gangen var det en nærmest selvsagt ting at en personlig kristen var en avholdsmann. Alkoholbruk i kristne miljøer var nærmest fraværende. Slik er det ikke lenger.
Avholdssaken taper stadig terreng i kristen-norge. Alkoholforbruket er sterkt økende også blant kristne. De tidliger så sterke avholdsorganisasjonene har i dag bare en brøkdel av tidligere tiders medlemstall.
Store deler av denne utviklingen har skjedd i det stille. Alkohol har blitt noe man liksom ikke skal snakke offentlig om i kristne sammenhenger. Spesielt ikke fra talerstolen og særlig ikke dersom man anbefaler et avholdsstandpunkt.
På den andre siden har tidligere profilerte avholdspersoner som for eksempel Kjell Magne Bondevik og Jan Åge Fjørtoft står frem og fortalt at de har byttet syn.
Slikt har selvfølgelig påvirkning. I mange kirkelige ungdomsmiljøer har alkohol nå blitt en naturlig del av omgangsformen. Kristne organisasjoner innen rusomsorgen rapporterer om at de tidvis har problemer med å kunne anbefale menighetssammenhenger til nyfrelste rusmisbrukere som er vunnet gjennom deres arbeid. Grunnen skal være at det finnes så få miljøer som er helt frie for alkohol.
I en slik dramatisk endret situasjon må også en avholdsavis som Dagen gjøre et valg. Skal også vi slutte å skrive om avholdssak? Skal vi stikke hodet i sanden og late som om problemet ikke eksisterer? Det hadde kanskje vært det enkleste og mest behagelige.
Men for en motstrømsavis som vår er ikke det noe reelt alternativ. Vi mener at vi som kristne ikke kan stille oss likegyldige til de skadevirkningene som alkoholen påfører samfunnet og enkeltmennesker. Noen må fortsatt tørre å adressere disse svært viktige spørsmålene.
På kristen grunn må vi også ha mot til å debattere avholdssak i lys av kristen etikk og teologi. Dette er faktisk en viktig debatt som har blitt neste totalt borte. Vi ser imidlertid gjerne mer av den.
Avholdssaken tjener i hvert fall ikke på taushet omkring dette temaet. Det er sunt at argumenter slipes mot hverandre slik det skjedde i kjølvannet av Karl-Johan Kjødes alkohol-artikkel her i avisen i fjor.
I dag har de fleste forlatt standpunktet om at de bibelske tekstene pålegger oss et absolutt totalavhold og at all bruk av slkohol er synd. Man skal bende ganske kraftig på en rekke bibelord for å finne støtte for et slikt syn.
Derimot skal man ikke lete så lenge for å finne den kristne solidaritetstankten med de svake. Den går som en rød tråd gjennom hele Bibelen, ikke minst i Det nye testamentet. I Romerbrevet tar Paulus opp akkurat alkoholbruk i tilknytning til hensynet til de som åpenbart ikke klarer å ha måteholdent forhold til alkohol.
Det er denne typen avholdsstandpunkt vi gjerne skulle ha sett en styrket tilslutning til i norsk kristenhet. Ikke en dogmatisk syndsklassifisering av alkoholbruk, men en erkjennelse av at mitt eget forhold til alkohol faktisk ikke angår bare meg selv. De tusenvis av menneskene som ligger under for alkoholen, og som vi som kristne er kalt til å hjelpe, fortjener solidaritet. Det er en god grunn til å velge bort eget nytelse på dette området. Å forsøke å sette andre høyere enn seg selv, er et verdifullt etisk prinsipp. Hvis denne tanken kan få mer gjennomslag, trenger ikke avholdssaken være tapt.
Og til slutt: Man trenger ikke føle seg som en kulinarisk analfabet dersom man er avholds. Man behøver ikke skvælpe i seg cola til et godt måltid som åpenbart fortjener noe bedre enn seig svart sukkerdrikke. Det finnes gode alkoholfrie alternativer. Noen av de mer sofistikerte viser vi frem i denne utgaven av Velsignet Helg.