Enda vanskeligere bore-beslutning

Selv om oljeselskapet BP ser ut til å ha kommet nærmere en løsning på det gigantiske oljejutslippet i Mexicogulfen, er det ikke lenger tvil om at oljesølet utenfor Missisippi-deltaet er USAs største miljøkatastrofe noen sinne. Det overgår også de enorme ødeleggelsene etter Exxon Valdez-forliset utenfor Alaska i 1989 da 41 millioner liter råolje forurenset 2.100 kilometer kystlinje.
I Mexicogulfen er utslippet beregnet til 5.000 fat olje i døgnet. 45 døgn etter eksplosjonen på plattformen Deepwater Horizon har minst 225.000 fat olje, eller omlag 37 millioner liter, sprutet ukontrollert ut av borehullet på 1.500 meters havdyp. En amerikansk rapport har antydet at utslippet kan være ti ganger så stort.
President Barack Obama uttalte i forrige uke til CNN at han er rasende på grunn av oljeutslippet. Han vurderer situasjonen som så alvorlig at han har utsatt et lenge planlagt besøk til Australia og Indonesia.
For noen dager siden annonserte Obama en foreløpig regning på 450 millioner kroner til oljesepskapet for utgifter til oppryddning etter katastrofen. Presidenten er også klar på at BP må betale alle kostnader i forbindelse med utslippet. Hittil er det kommet inn 30.000 erstatsningskrav på tilsammen 5,5 milliarder kroner.
Så langt har ikke skrekk-rapportene fra USA fått regjeringen her hjemme til å endre standpukt i spørsmålet om prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Regjeringen har vedtatt å utsette beslutningen i påvente av mer informasjon, og det holder den fast ved. I hvert fall gjør Arbeiderpartiet det.
Mostanderne av boring utenfor Vesterålen og Lofoten har fått olje på mølla etter det som nå skjer i USA der det er blitt påvist at oljeutslippet ødelegger svært mye av livet i havet. Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten er en klassisk kollisjon mellom næringsinteresser og behovet for arbeidsplasser og lokal utvikling på den ene siden, og hensynet til natur og miljø på den andre siden. De største miljøbetenkelighetene knytter seg til hva en brønn-utblåsing kan få å si for oppvekstmiljøet til viktige fiskestammer.
Dessuten peker oljemotstanderne på at et oljesøl vil virke negativt inn på turiststrømmen til området og at oljeboring rett utenfor et sårbart kystmiljø ikke er forenlig med at Lofoten og Vesterålen er aktuelle for oppføring på FNs Verdensarvliste. Det sier i hvert fall Bellona, mens lokale ordførere bestrider en slik oppfatning.
Seismikk-undersøkelsene ble gjennomført på tross av tildels sterk lokal motstand, ikke minst fra fiskerne, som mente at de mange eksplosjonene skremte vekk fisken. Etter noen forsiktighetsregler fikk likevel undersøkelsene fortsette.
Vi tror at med de sikkerhetstiltakene som oljesleskapene på norsk sokkel er pålagt, vil muligheten for en ukontrollert utblåsning være små, selv om uhell og uforutsette hendelser aldri kan utelukkes. De siste 20 årene er det boret 30.000 letebrønner uten store problemer. Men det som har skjedd i USA kan likevel føre til at det blir enda vanskeligere for en splittet norsk regjering å ta en borebeslutning.