En viktig oppfording i Naustdal-saken!
La oss be om at Gud bevarer disse barna, at ikke de psykiske ettervirkningene de får, ved å måtte forlate familien sin, blir så store at de tar varig skade av det.
La oss som tror på bønn sammen gå i forbønn for barna i Naustdal saken!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dere som taler med Gud, kan vi sammen huske på disse barna
i bønn hver eneste dag? Matt. 18:19.
Noen av disse barna er så store at de begynner å undres på hva som skjer.
Barna har spurt om foreldrene skal dø, siden de har blitt flyttet til andre hjem.
La oss prøve å sette oss litt inn i barnas situasjon. Hvilket mareritt det må være å miste mamma og pappa. Jeg kjenner at tårene strømmer på når jeg skriver disse linjer.
Vi vet at mange som opplever ting i barndommen får varige skader av det. La oss be om at Gud bevarer disse barna, at ikke de psykiske ettervirkningene de får, ved å måtte forlate familien sin, blir så store at de tar varig skade av det. At de ikke opplever:
Bitterhet – når de blir store nok til å forstå hvorfor de måtte:
Forlate mamma og pappa
Forlate 3 av søsknene sine – To og to i hvert sitt hjem, minstemann hjemme.
Forlate bestemor og bestefar – får de se dem igjen i live?
Forlate søskenbarna sine
Forlate onkler og tanter
Forlate vennene sine
forlate kjæledyrene sine
forlate hjemstedet sitt hvor de vokste opp.
Angst -
Når læreren snakker med dem
Hver gang de ser en svart bil
Hver gang fremmede henvender seg til dem
Hver gang de hører navnet politi
Om kvelden når de skal sove
Skyldfølelse -
for det som har hendt dem
Depresjon -
Fordi de ikke fikk feire 17. mai sammen med dem de er glad i
Fordi gebursdags selskapene nå mangler det viktigste - familie og venner
Fortvilelse -
Fordi de ikke får bli med mamma og pappa hjem igjen, når de kommer på besøk
Håpløshet -
Når de ikke forstår hvorfor andre skal bestemme hvor de skal bo
