En svakhet for liv som gror
Våre politikere har fjernet alle rettigheter for fosteret før 12. uke. I stedet for å gjøre det lettest mulig å bære fram barnet, vil man gjøre det lettest mulig å fjerne det.
De siste ukene har det vært debatt rundt tre av landets ungdomspartier sine landsmøtevedtak som omhandler grensen for selvbestemt abort. FpU og AUF har ønsket å utvide grensen til 18 uker, mens krefter i Unge Venstre har gått så langt som å ville øke grensen til 24 uker. Disse forslagene, sammen med forslag om tvillingabort viser hvilken urett abort er.
Samtidig bør man spørre seg; Hva er den prinsipielle forskjellen på å tillate abort frem til 12. uke og 24. uke? Den er liten, utover at fosteret har blitt større. Det er skummelt å gradere et fosters verdi basert på hvor langt man har kommet i svangerskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Grensen for selvbestemt abort som ble satt til tolvte uke i 1978, har vært et politisk kompromiss. Det har ikke vært et godt kompromiss for de over 600 000 ufødte barna som har mistet livet på grunn av dagens abortlov.
Våre politikere har fjernet alle rettigheter for fosteret før 12. uke. I stedet for å gjøre det lettest mulig å bære fram barnet, vil man gjøre det lettest mulig å fjerne det.
Fra unnfangelsen, hvor det dannes et embryo er det et liv, en levende organisme. Babyen har et eget DNA som ligger til grunn for fosterets utvikling. En abort avslutter dette livet, som skulle ha rett til å leve, som deg og meg.
Fra tredje uke, altså ni uker før dagens grense for abort, begynner hjertet å banke. På ett rom på sykehuset erklærer vi et liv som avsluttet når hjertet slutter å banke, men på rommet ved siden av tar vi livet av et foster med et bankende hjerte. Skulle tenkningen til Unge Venstre bli norsk politikk, vi lvi få en ny situasjon. En situasjon hvor et barn kjemper for livet, med legenes hjelp, på det ene rommet på sykehuset, mens et barn som er født for tidlig mister livet på samme stadium i svangerskapet. De to ville blitt klassekamerater.
Situasjonen rundt abortpolitikk i Norge gjør ikke bare det ufødte barn rettighetsløst frem til tolvte uke, men det setter alle menneskers verdi under angrep. I Norge vil vi være bekjent av at vi respekterer FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Grunnloven fremhever dessuten menneskets rett til liv.
Nordahl Griegs dikt «17. mai 1940» er en del av vår kulturarv. En strofe fra diktet lyder som følger: «Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet en svakhet for liv som gror»
Å vise en svakhet for liv som gror har vært en grunnleggende verdi for oss. Vi må få den tilbake.
