MIDTPUNKTET: Hobbiten Bilbo Lommelun spilles av Martin Freeman. Her omgitt av dverger som inntar huset hans for å få seg en matbit, eller to eller tre.

En elskverdig hobbit

Det er umulig å ikke bli glad i hobbiten Bilbo Lommelun, i Peter Jacksons film «Hobbiten: En uventet reise».

Den Oscar-vinnende filmskaperen Peter Jackson har premiere denne uken med filmen «Hobbiten: En uventet reise». Filmen er basert på Tolkiens første bok i serien om Midgard og finner sted 60 år før Ringene herre-triologien. Her kommer altså filmen som burde vært laget før Ringenes herre.


Dette var også Jacksons ønske for 18 år siden, men han fikk ikke rettighetene. Det fikk han derimot til Ringenes herre, som ble en imponerende filmsuksess i tre deler der den siste, «Atter en konge» ble belønnet med Oscar.


Utfordrende prosjekt

Men nå endelig, for alle Tolkien-fans, er den første historien havnet på filmlerretet i 3D med ny teknologi som viser dobbelt så mange bilder per sekund enn det som er vanlig. Mer om det tekniske senere i anmeldelsen.

Først litt om selve fortellingen slik den fremstår i Jacksons filmunivers. Å hente en bok til lerretet er ikke det enkleste, spesielt når man har å gjøre med en av historiens største litterære perler.

Jackson lykkes bra, til tross for at han både endrer bokens tema, legger inn ekstra scener fra Ringenes herre-fortellingen, og forlenger krigsscenene.



Action fra start

Filmen begynner ikke som boken. Boken begynner rolig med hobbiten Bilbo Lommelun, og hans komfortable tilværelse i Bakken. Jackson derimot, starter historien med at dragen Smaug inntar dvergenes rike Erebor og stjeler en skatt for siden å legge riket i ruiner.

I striden som følger blir faren til Thorin Eikenskjold drept, og krigeren Thorin beseirer en sjefs-ork - tror han. Orken er ikke død likevel og kommer tilbake for å hevne seg på Eikenskjold.

Et action-anslag som dette er nesten obligatorisk i en sånn type Hollywoodfilm, dessuten gir anslaget en forklarer på hvorfor Bilbo Lommelun får besøk av trollmannen Gandalf og tretten dverger. De vil ha ham med på et eventyr som skal ende opp med at dvergens rike skal vinnes tilbake, dragen beseires og skatten finnes.

Og ikke minst, dvergene skal atter en gang få et sted de kan kalle hjemme.


Hjem kjære hjem

Nettopp hjem er Jacksons tema for denne filmen om Hobbiten som vil komme i tre deler. Den første delen ender altså med en bekreftelse på dvergenes lengsel etter et hjem. Temaet faller naturlig i denne filmen. Bilbo har et hjem og lengter stadig tilbake til dette under eventyrets ferd.


Dvergene klager over Bilbos hjemlengsel, kanskje nettopp fordi de ikke har noe eget hjem. I løpet av de neste to filmene skal altså Bilbo hjelpe dvergene å finne tilbake til sitt eget hjem.

Dette temaet er ikke fremtredende i boken, her er det snarere eventyret i seg selv og bekjempelsen av dragen som er målet. Jeg skjønner Jacksons behov for å spisse temaet og det er slett ikke et grep Tolkien nødvendigvis hadde vært misfornøyd med hvis han hadde levd. Uansett, dette er først og fremst historien om hobbiten Bilbo Lommelun.


Bilbo hvem?

Bilbo Lommelun blir overtalt av trollmannen Gandalf til å forlate sin trygge og komfortable tilværelse i Bakken. Sammen med 13 dverger drar han ut for å utforske landet Midgard og om mulig finne en skatt som er gjemt hos dragen Smaug.

Men hvorfor skal Bilbo være med?

I boken er det på grunn av hans ferdigheter som innbruddstyv eller som en med evner til å forsvinne, gjøre seg «usynlig», fordi han er liten. Ja, mindre enn dvergene.

I filmen er også dette begrunnelsen for hans deltagelse. Men etter hvert ser vi at Bilbo også egner seg som kriger. Han angriper en ork som skal hogge hodet av Thorin Eikenskjold.

Dermed får den legendariske krigeren, som har tvilt på Bilbos ferdigheter, tillit til ham. Konflikten mellom de to, mangelen på tillit fra Eikenskjolds side, er ikke så tydelig i boken. I boken bruker ikke Bilbo sitt sverd før han ta livet av en edderkopp, noe som ikke er med i denne filmen fordi det kommer senere i fortellingen. Jackson har altså gjort Bilbo til en større kriger enn det Tolkien mente han skulle være.



Godhet beseirer det onde

Samtidig legger Jackson inn en dialog mellom trollmannen Gandalf og alvedronningen Galadriel, som heller ikke er med i boken. I denne sier Gandalf at det onde ikke bekjempes med makt fra de sterke, men ved de små kjærlige handlingene av godhet vi gjør i hverdagen.

Bilbo Lommelun representerer dermed den kraften som fins hos den minste i blant oss. «Jeg tok med Lommelun fordi han gir meg håp og tro», sier Gandalf til Galadriel, og dermed bekrefter han Tolkiens eget bilde av Bilbo Lommelun.


Ny teknologi

Ikke bare er Hobbiten verdens dyreste film, den er også verdens første helaftens spillefilm som viser 48 bilder per sekund, mot det vanlige 24 bilder. Å doble antall bilder per sekund skal gjøre filmen mer realistisk, spesielt når man viser den i 3D.

Mitt inntrykk er at Hobbiten absolutt klarte å gjenskape flere scener meget realistisk, men i enkelte scener blir det for mye studiobelysning og data-animasjon.

Historien skal jo finne sted før Middelalderen og dermed kan den nymoderne teknologien stå i fare for å billedlig (s)polere Midgards kantete steinmurer. Det er likevel ingen tvil om at effekten av 3D skaper en større kinoopplevelse av denne fantastiske historien.


Britisk humor

Hobbiten er opprinnelig skrevet for barn og har mye humor i seg. Spesielt da dvergene inntar Bilbo Lommeluns bolig. Jeg synes Jackson lykkes bra med å krydre historien med en sånn type humor som er klassisk for briter, og klassisk for Tolkien.

Krigsscenene er i Hobbiten som i Ringenes herre mye lengre og mer beskrivende enn i litteraturen til Tolkien. Også i Hobbiten blir armer og hoder kuttet av over en lav sko. Men også her er det stort sett ufyselige orker som blir offer for sverdet, og det skal mye til for å like eller føle medynk med dem.


Bilbo og Gollum


De ikke-voldelige scenene av Hobbiten passer utmerket for barn og er morsomme og tiltalende. Krigsscene derimot ville hatt 15-års grense hvis det ikke var for at de foregikk i et fantasi-univers.

Personlig synes jeg at scenen med Bilbo og Gollum er en av de beste i filmen. Denne scenen er også svært lojal mot boken. «Hobbiten: En uventet reise» er en helt obligatorisk film for fantasy-fantaster, og en svært god film for alle andre.


Les mer om Tolkien og Hobbiten i lørdagens Velsignet Helg.