Ekkoet fra en storslagen GT-profeti
Jesus var seg bevisst at hans vei til kronen gikk via korset. Ja, hans oppdrag var å lide, dø og oppstå – nettopp i pakt med denne storslagne profetien.
Det nye testamente (N T) skal leses med Det gamle testamente (GT) som bakteppe. Både Jesus selv og apostlene tolket Jesu person og gjerning i lys av GT.
Dypest sett gjelder dette hele GT. Men én GT-tekst utmerker seg. Den tegner hele dramaet fra Jesus ble unnfanget i sin mors liv til han dro tilbake til den himmelske verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De siste kapitlene i evangeliene ser nesten ut til å være skrevet med denne teksten som mønster ! Evangelistene skrev i glad visshet om at denne teksten nå var oppfylt.
Hvilken GT-tekst er dette?
Det er den siste «sangen» om den lidende og seirende tjeneren hos Jesaja. Vi finner den i Jes 52:13–53:12. Her leser vi flere serier med beskrivelser, både av fornedrelsen og opphøyelsen.
Og ekkoet høres gjennom hele NT: • Han ble «foraktet, forlatt og avskydd» (vers 3). Han ble «rammet, slått av Gud og gjort elendig» (vers 4).
Han ble «såret, knust og straffet» (vers 5). Alt sammen skjedde for oss, for «våre lovbrudd, våre synder, vår skyld» (vers 5). • Han skulle «få se etterkommere, leve lenge og lykkes» (vers 10). Ja, han skulle «opphøyes, løftes opp og bli svært høy» (52:13). Slik skulle han bli menighetens Herre.
Jesus var seg bevisst at hans vei til kronen gikk via korset. Ja, hans oppdrag var å lide, dø og oppstå – nettopp i pakt med denne storslagne profetien. Ble han fristet til å vike av, sa han: «Bort fra meg, Satan!»
Hans Fars kjærlighet til ham var nærmest begrunnet i at han var lydig mot rollen som den lidende og seirende tjeneren: «Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake … Dette er oppdraget jeg har fått av min Far» (Joh 10:18).
«Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk», sa han og siktet til det samme som han siktet til da han senere – på korset – ropte ut: «Det er fullført» (Joh 4:34; 19:30).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus omtalte ofte sin «reise» som en nedstigning og en oppstigning – også det i pakt med profetien. Det samme gjør apostlene: «At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt» (Ef 4:9–10).
Denne nedstigningen var ikke bare en nedstigning til vanlige jordiske vilkår. Nedstigningen førte ham inn i en dyp fornedrelse – som forutsetning for den jublende opphøyelsen: «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn» (Fil 2:7-8).
Hører du gjenklangen av Jes 52/53? Apostelordene er som et ekko, både av fornedrelsen og opphøyelsen.
Ekkoet fra Jes 52/53 skal også lyde blant oss. I tekstvalg når vi preker. I sangvalg når vi synger. I takketoner når vi ber. I trosopplæring når vi samler barn på leir.
Ekkoet fra denne teksten skal lyde som en glad grunntone, ikke minst når vi nærmer oss påske: Hvem trodde det budskap vi hørte? Guds arm – for hvem viste den seg? Vi var liksom villfarne sauer, hver gikk vi vår egen vei.
Som rotskudd av tørre jorden, han var ikke herlig å se. En ynkelig mann, dypt foraktet, hengt opp på forbannelsens tre.
Vi aktet ham alle for intet og nikket da han ble støtt ut. Vanæret og slått, gjort elendig, i skammen forlatt av sin Gud.
Men sannelig, sier profeten: Han gikk denne veien for oss, og rammet av skylden vi hadde, han døde for oss på et kors.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var våre synder han sonet, og vår straff han frivillig led, og vår himmel var det han åpnet, han ga oss en dyrekjøpt fred
Nå troner han høyt over alle ved allmaktens veldige hånd, men kommer oss nær når vi samles om Ordet, ved Sannhetens Ånd. Egil Sjaastad
Den lidende og opphøyde tjeneren: Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham …Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
Jes 53:6 og Jes 52:13.
