PRESS: Etter tungt press fra USAs utenriksminister John Kerry (nr. to f.v.) kom Israels justisminister Tzipi Livni (nr. tre f.h.) og palestinernes sjefforhandler Saeb Erekat (nr. to f.h.) i august i gang med nye fredsforhandlinger. Nå reiser Norges utenriksminister Espen Barth Eide til regionen for å be partene bidra konstruktivt og ikke provosere eller la seg provosere i prosessen. (Foto: Yuri Gripas / Reuters / NTB scanpix)

Eide: Oslo-prosessen kan oppfylles eller begraves

Utenriksministeren reiser til Israel og det palestinske selvstyreområdet.

Norge vil for­tel­le Is­rael og pa­le­sti­ner­ne at freds­sam­ta­le­ne som nå er inn­le­det, kan bru­kes til å opp­fyl­le det man av­tal­te i Oslo for 20 år siden. Al­ter­na­ti­vet er å be­gra­ve vi­sjo­nen om to sta­ter.

Det mener uten­riks­mi­nis­ter Espen Barth Eide (Ap), som nå rei­ser til Is­rael og det Pa­le­sti­nske selv­styre­om­rå­de for å møte pa­le­stins­ke og is­ra­els­ke myn­dig­he­ter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Po­en­get er at dette i 20 år har vært et fullt løs­bart pro­blem. Par­te­ne vet in­nerst inne i grove trekk hva en løs­ning går ut på. Spørs­må­let er hvor­dan man kom­mer dit, sier Eide til NTB.

Etter en pause på tre år ble den siste run­den med freds­for­hand­lin­ger etter tungt press fra USAs uten­riks­mi­nis­ter John Kerry inn­le­det nå i au­gust. Sam­ta­le­ne har en tids­ram­me på ni må­ne­der.

- Jeg mener det er rik­tig og ærlig av oss å si til begge par­ter at enten kan denne run­den fak­tisk gi platt­for­men for å komme i mål, eller så be­gra­ver man vi­sjo­nen om en to­stats­løs­ning som ble skapt i Oslo, sier Eide.

- Mot­satt ret­ning

Han frem­står der­med som langt mer op­ti­mis­tisk enn mange ana­ly­ti­ke­re, som mener toget for lengst har gått for vi­sjo­nen om en egen pa­le­stinsk stat i fred med Is­rael.

En vik­tig årsak til det er at Is­rael i årene etter Oslo-av­ta­len har ut­vi­det bo­set­nin­ge­ne på Vest­bred­den og i Øst-Je­ru­sa­lem kraf­tig og slik bo­satt store deler av sin be­folk­ning på ok­ku­pert land.

- På bak­ken er i rea­li­te­ten to­stats­løs­nin­gen død, sier Midt­østen-fors­ker Jør­gen Jense­hau­gen ved NTNU.

Han mener Is­ra­els po­li­tikk går i mot­satt ret­ning av selve in­ten­sjo­nen med for­hand­lin­ge­ne.

- Mens man for­hand­ler om to sta­ter, fort­set­ter Is­rael med å ut­vi­de bo­set­nin­ge­ne som i prak­sis gjør en to­stats­løs­ning umu­lig, sier han til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Løs­la­ter fan­ger

Is­rael vil i for­hand­lin­ge­ne tro­lig kreve ga­ran­ti­er for at det pa­le­stins­ke selv­styre­om­rå­det ikke blir et opp­marsj­om­rå­de for anti-is­ra­els­ke kref­ter. Sam­ti­dig stil­ler ana­ly­ti­ke­re et stort spørs­mål ved Is­ra­els vilje til å inngå kom­pro­mis­ser i spørs­mål om gren­ser, Je­ru­sa­lems sta­tus, pa­le­stins­ke flykt­nin­gers rett til hjem­ven­del­se og ikke minst bo­set­nings­po­li­tik­ken.

- For å få til en to­stats­løs­ning hol­der det ikke å bygge mind­re - man må også fjer­ne bo­set­nin­ger. Det er ingen tegn til at det kom­mer til å skje, sier Jense­hau­gen.

Men uten­riks­mi­nis­ter Eide nek­ter å dele pes­si­mis­men og sier Is­ra­els stats­mi­nis­ter Ben­ja­min Netanyahu «høres til­ta­ken­de tro­ver­dig ut» i sin vilje til å skape fred. Han viser til Is­ra­els løs­la­tel­se av pa­le­stins­ke fan­ger.

- Det er ikke et spe­si­elt stort offer, men dog et førs­te tegn, sier Eide.

- Svært dra­ma­tisk

Eides håp er at Is­rael skal innse hvor dra­ma­tisk det vil være for lan­det der­som pa­le­sti­ner­ne ikke får sin egen stat og man ender med at de pa­le­stins­ke om­rå­de­ne inn­lem­mes i Is­rael. Det vil være «svært dra­ma­tisk», fordi det vil bety at jø­de­ne raskt ikke len­ger vil være i fler­tall i Is­rael, frem­hol­der uten­riks­mi­nis­te­ren.

Eide peker på at den jø­dis­ke sta­ten ikke øns­ker å komme i en slik si­tua­sjon, men at ut­ford­rin­gen lig­ger i å tenke mer stra­te­gisk og forbi mor­gen­da­gen.

NT­NU-fors­ker Jense­hau­gen mener Is­rael ved en «énstats­løs­ning» må velge mel­lom å være en jø­disk eller en de­mo­kra­tisk stat.

- Da må Is­rael enten gi pa­le­sti­ner­ne stats­bor­ger­skap og stemme­rett og sta­tens jø­dis­ke ka­rak­ter blir borte, fordi det ikke len­ger er et jø­disk fler­tall i sta­ten, eller al­ter­na­tivt ikke gi pa­le­sti­ner­ne stats­bor­ger­skap og andre ret­tig­he­ter, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

(©NTB)

Fakta om stridstemaer mellom Israel og Palestina

Palestinske fullmakter: Palestinerne ønsker en uavhengig og selvstendig stat på Vestbredden og Gazastripen. Israel vil ha en demilitarisert palestinsk stat, militært nærvær i Jordandalen på Vestbredden og fortsatt kontroll over luftrom og ytre grenser.

Palestinske grenser: Palestinerne krever israelsk tilbaketrekning til grensen fra før seksdagerskrigen i 1967. Israel anser denne grensen, som egentlig er en våpenhvilelinje fra 1949, som uforsvarbar, men er villig til å trekke seg ut av deler av Vestbredden.

Jødiske bosetninger: Palestinerne vil at alle bosetningene fjernes, mens Israel ønsker å bevare flere av dem og innlemme dem i Israel. Palestinerne er i prinsippet villige til å gå med på begrensede bytter av landområder, så lenge de er likeverdige.


Jerusalems status: Palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som sin hovedstad. Israel har annektert Øst-Jerusalem og kaller Jerusalem Israels «evige og udelelige» hovedstad.


Palestinske flyktninger: Palestinerne krever at Israel anerkjenner palestinske flyktningers rett til å vende tilbake. Israel avviser dette og vil at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat. Israel mener flyktningspørsmålet må løses innenfor det palestinske selvstyreområdets framtidige grenser.


Israels sikkerhet: Israel krever en garanti for at rakettangrepene fra Hamas-kontrollerte Gazastripen oppører.

Vann: Israel kontrollerer mesteparten av grunnvannsressursene på Vestbredden, men palestinerne ønsker en større andel.

(Kilde: AFP)