Eide: Oslo-prosessen kan oppfylles eller begraves
Utenriksministeren reiser til Israel og det palestinske selvstyreområdet.
Norge vil fortelle Israel og palestinerne at fredssamtalene som nå er innledet, kan brukes til å oppfylle det man avtalte i Oslo for 20 år siden. Alternativet er å begrave visjonen om to stater.
Det mener utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som nå reiser til Israel og det Palestinske selvstyreområde for å møte palestinske og israelske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Poenget er at dette i 20 år har vært et fullt løsbart problem. Partene vet innerst inne i grove trekk hva en løsning går ut på. Spørsmålet er hvordan man kommer dit, sier Eide til NTB.
Etter en pause på tre år ble den siste runden med fredsforhandlinger etter tungt press fra USAs utenriksminister John Kerry innledet nå i august. Samtalene har en tidsramme på ni måneder.
- Jeg mener det er riktig og ærlig av oss å si til begge parter at enten kan denne runden faktisk gi plattformen for å komme i mål, eller så begraver man visjonen om en tostatsløsning som ble skapt i Oslo, sier Eide.
- Motsatt retning
Han fremstår dermed som langt mer optimistisk enn mange analytikere, som mener toget for lengst har gått for visjonen om en egen palestinsk stat i fred med Israel.
En viktig årsak til det er at Israel i årene etter Oslo-avtalen har utvidet bosetningene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem kraftig og slik bosatt store deler av sin befolkning på okkupert land.
- På bakken er i realiteten tostatsløsningen død, sier Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen ved NTNU.
Han mener Israels politikk går i motsatt retning av selve intensjonen med forhandlingene.
- Mens man forhandler om to stater, fortsetter Israel med å utvide bosetningene som i praksis gjør en tostatsløsning umulig, sier han til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Løslater fanger
Israel vil i forhandlingene trolig kreve garantier for at det palestinske selvstyreområdet ikke blir et oppmarsjområde for anti-israelske krefter. Samtidig stiller analytikere et stort spørsmål ved Israels vilje til å inngå kompromisser i spørsmål om grenser, Jerusalems status, palestinske flyktningers rett til hjemvendelse og ikke minst bosetningspolitikken.
- For å få til en tostatsløsning holder det ikke å bygge mindre - man må også fjerne bosetninger. Det er ingen tegn til at det kommer til å skje, sier Jensehaugen.
Men utenriksminister Eide nekter å dele pessimismen og sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu «høres tiltakende troverdig ut» i sin vilje til å skape fred. Han viser til Israels løslatelse av palestinske fanger.
- Det er ikke et spesielt stort offer, men dog et første tegn, sier Eide.
- Svært dramatisk
Eides håp er at Israel skal innse hvor dramatisk det vil være for landet dersom palestinerne ikke får sin egen stat og man ender med at de palestinske områdene innlemmes i Israel. Det vil være «svært dramatisk», fordi det vil bety at jødene raskt ikke lenger vil være i flertall i Israel, fremholder utenriksministeren.
Eide peker på at den jødiske staten ikke ønsker å komme i en slik situasjon, men at utfordringen ligger i å tenke mer strategisk og forbi morgendagen.
NTNU-forsker Jensehaugen mener Israel ved en «énstatsløsning» må velge mellom å være en jødisk eller en demokratisk stat.
- Da må Israel enten gi palestinerne statsborgerskap og stemmerett og statens jødiske karakter blir borte, fordi det ikke lenger er et jødisk flertall i staten, eller alternativt ikke gi palestinerne statsborgerskap og andre rettigheter, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(©NTB)
Fakta om stridstemaer mellom Israel og Palestina
Palestinske fullmakter: Palestinerne ønsker en uavhengig og selvstendig stat på Vestbredden og Gazastripen. Israel vil ha en demilitarisert palestinsk stat, militært nærvær i Jordandalen på Vestbredden og fortsatt kontroll over luftrom og ytre grenser.
Palestinske grenser: Palestinerne krever israelsk tilbaketrekning til grensen fra før seksdagerskrigen i 1967. Israel anser denne grensen, som egentlig er en våpenhvilelinje fra 1949, som uforsvarbar, men er villig til å trekke seg ut av deler av Vestbredden.
Jødiske bosetninger: Palestinerne vil at alle bosetningene fjernes, mens Israel ønsker å bevare flere av dem og innlemme dem i Israel. Palestinerne er i prinsippet villige til å gå med på begrensede bytter av landområder, så lenge de er likeverdige.
Jerusalems status: Palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som sin hovedstad. Israel har annektert Øst-Jerusalem og kaller Jerusalem Israels «evige og udelelige» hovedstad.
Palestinske flyktninger: Palestinerne krever at Israel anerkjenner palestinske flyktningers rett til å vende tilbake. Israel avviser dette og vil at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat. Israel mener flyktningspørsmålet må løses innenfor det palestinske selvstyreområdets framtidige grenser.
Israels sikkerhet: Israel krever en garanti for at rakettangrepene fra Hamas-kontrollerte Gazastripen oppører.
Vann: Israel kontrollerer mesteparten av grunnvannsressursene på Vestbredden, men palestinerne ønsker en større andel.
(Kilde: AFP)
