Drar på hytta, dropper forkynnelsen

Hva skjer når forkynnelsen kommer i skvis mellom jobb og fritid?

I fire innspill har forkynner og tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa skrevet om det han omtaler som den skjulte krisen i Kristen-Norge; at forkynnelsen har blitt en salderingspost for mange kristne og får mindre plass på bedehusene. Det har resultert i mange telefoner, meldinger og e-poster fra kristne som sier at endelig er det en som våger å sette ord på det de har sett i lengre tid.

Kleppa viser blant annet til en statistikk for en av kretsene i Indremisjonsforbundet som viser at forkynnelsen - i antall møter - har blitt redusert med 70-80 prosent.

- Det er lite fokus på det, for man vil jo helst løfte fram det som fungerer godt. Den negative siden er at ting får utvikle seg, uten at man griper tak i det, sier han.

Jager den store fortellingen

Jan Rettedal har reist som forkynner i Frikirken i snart 30 år og ser langt på vei den samme tendensen.

- Tidligere var hovedbestillingen 14 dager for en møteserie, så krympet det ned til to helger. I dag er det få menigheter som klarer mer enn en uke fra tirsdag til søndag. Det har blitt mer vanlig å begrense møtene fra torsdag til søndag.

- Hva er grunnen til det, tror du?

- Tidsklemma er en viktig grunn. En annen er at menighetene har blitt fanget av underholdningsindustrien. Man har blitt opptatt av at det skal være så bra kvalitet på alt, slik at menighetslederne gruer seg for å lage enkle møter. De vil ha gode sang- og musikkrefter og en god ramme rundt, dermed blir det for krevende.

Rettedal presiserer at han sitter i glasshus når han snakker om disse tingene, men aner en generell utvikling bort fra tradisjonell tekstutleggelse til en kjappere og mindre krevende kåseristil.

- Vi jager de gode fortellingene. Det har blitt det store. Skal du være en god kommunikator, må du ha en god fortelling. Etter h vert synes jeg det blir så mange fortellinger at vi nesten ikke l ander ordentlig i bibeltekstene, sier Rettedal.

Etterlyser møteuker

Da sangevangelist Marit Stokken leste Kleppas innspill for seg selv, grep hun seg i å si høyt: «Det har du jammen rett i, Johannes»

- Antall forkynnere har gått ned, i tillegg er det færre møteuker enn tidligere. Det ser jeg som et veldig tap, sier hun.

- Hvorfor det?

- Jo, fordi det gjør noe med oss å samles kveld etter kveld. Jeg møter mange som etterlyser det, og som sier at det er for lite møter, og at det gjør noe med dem. Jeg vil kalle det en krise.

Mange steder har det blitt skåret ned på antall møter, i håp om å samle flere, men Stokken mener å se at det motsatte skjer.

- Mitt inntrykk er at der de opprettholder flere møter er det liv og røre. Og der de kutter ned på møtene, sliter de med å samle folk.

- Har ikke tro på forkynnelsen

Øyvind Samnøy, forkynner i Norsk Luthersk Misjonssamband, tror at det grunnleggende problemet er at kristne ikke lenger har tro på forkynnelsen.

- Store deler av Kristen-Norge mangler syn for hvor viktig forkynnelsen er. Men da er det viktig ikke bare å tenke på mengden forkynnelse, men på hva som faktisk blir forkynt.

Samnøy opplever at i de forsamlingene som satser på god og jevn forkynnelse, der har de også lyst på mer forkynnelse. Andre steder opplever han at det ikke er behov.

- Hvis forsamlingen ikke lenger har erfaring med at Ordet gjør noe med dem, vil de i neste omgang heller ikke ha tro på forkynnelsen, hevder han.

Samnøy tror at den største krisen ikke først og fremst er at vi ikke når ut med budskapet, men at Gud i så liten grad når inn i den bekjennende menighet.

Podcast

Øystein Gjerme, pastor i Salt Bergenskirken, deler Kleppas oppfatning av at det har blitt færre møter også i hans sammenheng.

- Flere tiår tilbake hadde man gjerne bibelundervisning torsdag og møte søndag formiddag og kveld. Mange steder er det redusert til søndag formiddagsmøte.

Gjerme tror likevel at mange får mye god forkynnelse gjennom bibelgrupper og smågrupper som kanskje er mer relevant for livet.

- For vår egen del tar vi forkynnelsen svært alvorlig, og er noe vi bruker mye tid på. Mitt hovedmål er at en bibelforkynnende forsamling skaper en bibellesende forsamling, sier han.

I den generasjonen han forkynner til er det mange som lytter til forkynnelse via podcast.

- Men hos de som setter fritidsaktiviteter foran menighet, når vi ikke fram, sier han.

Bibelskoler i menighetene

Terje Hegertun, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, deler ikke uten videre Kleppas synspunkt, og han kan heller ikke se at det har skjedd dramatiske endringer i forkynnelsens innhold.

- Mange menigheter har etablert bibelskoler, i tillegg til at det fins ulike former for bibelskoler lokalt. Hvis du legger sammen all undervisning som finner sted gjennom ordinære møter knyttet til helger, kurs, bibelskoler, leirer, høytidsmøter osv, så forkynnes det fortsatt veldig mye, men formene har endret seg, sier han.

Lavere kunnskapsnivå

Svein Granerud, leder for Normisjon sitt arbeid i Norge, tror derimot at det er riktig som Kleppa sier at det har blitt mindre forkynnelse. Han peker på det generelle kunnskapsnivået som er lavere nå enn før. Det gjør det mer krevende å nå fram med budskapet.

Han har stor forståelse for at behovet for fritid er stort når begge er i arbeid og er varsom med å felle dom over folk som bruker kjærkomne frihelger til å koble ut.

- Men det er viktig at vi går i oss selv og spør: Er det fellesskapet i forsamling og menighet som blir salderingspost i den livsstilen som det moderne samfunn leder oss inn i?

Nedgang på bygdene

Øystein Engås, leder for NLM Norge, tror Kleppa har delvis rett i sine påstander. Han mener å se at de bedehusene som har greid å opprettholde en god drift og som har rekruttert unge og samlet mennesker til møte, gjerne har mer regelmessig forkynnelse enn før.

- Men totalt sett har også vi i NLM færre steder vi besøker med forkynnere nå enn for 30 år siden. Vi ser særlig at besøk til de minste bygdene har avtatt mye. Noe av dette har sammenheng med befolkningsutvikling og flytting, men også en generell nedgang av antall aktive kristne.

Krever større overgivelse

Øivind Augland, leder for DAWN Norge, ser nedgang i antall møter som en konsekvens av de endringene som har skjedd i samfunnet.

- Det er mer krevende for en familie å gå jevnlig på gudstjenester. Det krever større overgivelse og forståelse enn for 30 år siden, mener han.

Han tror at unge mennesker opplever det lettere å forplikte seg til et mindre fellesskap enn til en større gruppe.

- Med mindre fellesskap følger det større ansvarlighet for at Ordet ikke bare høres, men at det også leves ut med hjelp fra andre.

Det er en oppfatning Thomas Rake, leder for Bedehuskirken deler.

- Nøkkelen er å være i fellesskap med andre der det er tydelighet, og der det handler om prioritering og forpliktelse.

Rake har arbeidet lokalt i Indremisjonsforbundet i 15 år og har merket seg nedgangen i antall møter. Men det mest bekymringsfulle, synes han, er folks sløve holdning til BIbelen.

- I min setting sier vi derfor at det er viktigere å lese Bibelen daglig enn å gå på x antall møter.